Titanica Art

~ Karine T. Knudsen ~

Archive for the ‘Natur’ Category

December 10th, 2016 by admin

Rav – ekte eller falsk?

Rav. Foto: jurgitamakita@Pixabay.com

Rav, de vakre “smykkestenene” som man selv kan plukke på strender, er egentlig 30-50 millioner år gammel forstenet harpiks. (Harpiks er den gule godluktende, klissete substansen som du finner på nåletrær.) Rav har fra tidens morgen vært svært populært i smykkeproduksjon. Pris på rav varierer utifra hva slags type og farge rav det er. Det finnes også uekte rav. Plast blir ofte brukt som erstatning til ekte rav.

Hvordan kan du så vite om du har kjøpt plast eller ekte rav?
Det finnes tre enkle måter å finne ut av dette på:
Metode 1.
Rav synker i ferskvann mens det flyter i saltvann. Bruk to små boller og fyll dem med vann. Rør ut ganske store mengder salt i den ene, slik at du får en ganske konsentrert saltvann. Så er det bare å legge ravet oppi bollene, og se om det flyter eller synker.
Metode 2.
Når man gnir på rav, kan man oppnå statisk elektrisitet. Bruk en ullklut eller ullstrømpe og gni ravet hardt mot denne en god stund. Etterpå tar du en liten flik med dopapir eller annet tynt og lett papir. Sett så ravbiten over papirbiten og se om den tiltrekker seg papiret. Hvis papiret henger på ravet, er det ekte.
Metode 3.
Rav kan brukes som røkelse. Sett fyr på en liten bit av rav. Hvis det lukter som røkelse, er det antageligvis ekte rav.

Hvis du så den første Jurassic Park-filmen, så begynte den med at noen fant en mygg inni en klump med rav. Blodet i myggen inneholdt dinosaur-DNA, og dermed kunne de gjenskape dinosaurer ved hjelp av DNA fra dette blodet. Kult!

Save

Save

Save

December 5th, 2016 by admin

Garving av pels eller lær

Jeg fikk et fint rådyrskinn av en venn som jeg tenkte å garve. Pga at det passer meg best å gjøre ting på en enkelt måte som krever lite energi, kom jeg først igang etter at jeg fikk et tips fra Knud i Agder Vikinglag. Han sa nemlig at jeg kunne bruke høytrykksspyler i stedet for å skrape, noe som gjerne tar flere tunge timer. Dagen etter satte jeg i gang, med litt hjelp fra pappa. Da jeg fikk skinnet, valgte jeg å salte det med en gang, og så lå det i fryseren i et par år helt til jeg fikk dette gode tipset.

Så gjør vi så når vi henger opp vårt skinn.

Her er fremgangsmåten jeg brukte:

  1. Først saltet jeg skinnet godt på kjøttsiden, pakket det sammen kjøttside mot kjøttside og la det i frysen.
  2. Det neste jeg gjorde var å tine det i en bøtte vann. Etter det var tint og skylt lett, strakk jeg skinnet godt ut på en treplate og  spikret det fast i “hjørnene”. Jeg brukte små stifter, og slo dem ikke helt inn, slik at de var lette å fjerne/justere.
  3. Etterpå brukte jeg høytrykksspyleren og spylte fra midten og utover mot sidene. Kjøtt og sener gikk veldig greit av uten at huden ble skadet. Jeg brukte høytrykksspyler med roterende kule foran. Da alt av kjøtt, blod og slingser var borte, skylte jeg skinnet godt og presset ut så mye vann som mulig. Etter dette valgte jeg bare å tørke skinnet, siden jeg trengte en pause.
  4. Etter en ukes tid ville jeg arbeide mer med skinnet, så da puttet jeg det i en dunk med vann og lot det bli gjennomvått. Etterpå presset jeg ut så mye vann jeg klarte og hang det opp til tørk. Da det hadde sluttet å dryppe og begynte å tørke garvet jeg det med grønnsåpe. (Hvordan dette vil bli om man har skinnet i regnvær, blir interessant å finne ut av.) Jeg smørte inn ‘kjøttsiden’ med grønnsåpe til alt var dekket godt, og mens skinnet tørket dro jeg det over en grov trestamme, slik at det ble strukket og fikk brutt opp fibrene. Dette gjorde at skinnet ble mykt og fint.

Det finnes flere måter å garve på:
Hvordan man fettgarver med hjernen til dyret kan du lese om på Skinnbloggen.

Garving med matfett:

  1. Når skinnet begynner å tørke, men før det er helt tørt (og stivt) varmer du opp solsikkeolje til ca 30 grader og tilsetter 4 eggeplommer.
  2. Smør så kjøttsiden godt inn med blandingen og la det trekke inn. Skinnet kan godt ligge varmt (under 30 grader).
  3. Fortsett å smøre inn skinnet i flere omganger og strekk det, bearbeid det til det er tørt.

Garving med syre:
Noen bruker Aluminiumsulfat til garving. Aluminiumsulfat er en mildt syrlig oppløsning som også virker astringende (sammentrekkende).

Garving med eikebarkekstrakt:
Man kan enten lage ekstrakt selv ved å lage sterk “te” av knuste eikenøtter eller bark som man koker i en time. Dette må avkjøles før man putter oppi skinnet, så ikke limstoffene i skinnet aktiveres. Man kan også kjøpe ferdig eikebarkekstrakt, for å gjøre prosessen enklere.

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

October 5th, 2016 by admin

Den absurde norske rovdyrpolitikken

ulv

Foto: Karine T. Knudsen@Titanica Art

Ulven i Norge:
I Norge får ulven skylden for sauetap. Realiteten viser at ulven kun står for 2% av sauetapene. Likevel bestemmer politikerne at vi må ta ut flere ulv. 2% er på landsgjennomsnitt og i noen områder tar ulven mer sau. Skader og ulykker (f.eks. sette seg fast i fjellet), parasittangrep, jurbetennelse og andre skader og infeksjoner som dyrene ikke får behandling for er hovedårsakene til døden av sauer og lam på beite. I stedet for å plaffe løs på ulven, er det ikke en idé å heller sette inn preventive tiltak som obligatorisk gjeting eller oppsetting av rovdyrsikre gjerder som faktisk fungerer hvis man setter dem opp ordentlig, slik de gjør i Sverige? Kilde.

Ulveflokker tar ikke sau:
I tillegg så fører den generelle nedplaffingen av ulv til flere streifedyr (flere ensomme ulver). Slike streifeulver er mye mer tilbøyelige til å angripe sau enn vilt (hjort, rådyr etc). Ulver som jakter i flokk angriper altså viltdyr i stedet for å gå løs på en saueflokk. Kilde.

Dumme sauer:
I Norge er det vanlig å brukes den dummeste sauerasen, ‘norsk hvit sau’ i motsetning til den gammelnorske villsauen som er lettere, de løper raskere, hopper høyere, og har instinktene sine i behold. Norsk hvit sau er en sauerase som er fullstendig talentløs når det gjelder å forsvare seg mot rovdyr. Den mangler flokkmentalitet, lammene har ingen spesiell tilknytning til mora, den er fullstendig blottet for årvåkenhet når det gjelder rovdyr. Den har rett og slett ‘glemt’ hvordan den skal oppføre seg. Kilde.

Hva loven sier om å slippe ut sau og lam alene i fjellet?
Når sauebønder slipper lam og sau ut på fjellet uten tilsyn, er dette et brudd på flere paragrafer i dyrevernloven. Her følger en liste:

§ 3.
Generelt om behandling av dyr:
Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.

Å sette ut sau/lam i et område som er kjent for angrep av rovdyr er ikke å ‘beskytte mot fare for unødige påkjenninger og belastninger’.

§ 14. Særskilte forbud. Det er forbudt å:
a) utøve vold mot dyr,
b) hensette dyr i hjelpeløs tilstand,
c) ha seksuell omgang med eller foreta seksuelle handlinger med dyr, og
d) bruke levende dyr som fôr eller agn.

Punkt b) sier tydelig at det er forbudt å hensette dyr i hjelpeløs tilstand. Sau/lam på beite uten tilsyn er vel helt klart et brudd på denne loven?

§ 22. Generelle vilkår for hold av dyr. Dyr skal bare holdes hvis de kan tilpasse seg holdet på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Kongen kan gi nærmere forskrifter som begrenser eller forbyr hold av visse dyrearter, raser eller avlslinjer.

Det er, igjen, ikke dyrevelferdsmessig forsvarlig å etterlate husdyr til seg selv på fjellet alene.

§ 23. Dyrs levemiljø. Dyreholder skal sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd. Dyrs levemiljø skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel.

Levemiljøet (fjellet) skal bidra til trygghet (!) og trivsel. Et område hvor det både er fare for og vanlig at sau/lam ramler ned skrenter, pådrar seg infeksjoner og sykdom og er utsatt fra angrep fra rovdyr er ikke et levemiljø som bidrar til trygghet og trivsel.

§ 24. Tilsyn og stell. Dyreholder skal sikre at dyr får godt tilsyn og stell, herunder sikre at:
a) fôr, beite og vann er av god kvalitet, dekker dyrets behov for næring og væske og fremmer god helse og velferd. Dyr skal ikke tvangsfôres eller tvangsvannes, med mindre det skjer av dyrehelsemessig grunn,
b) dyr beskyttes mot skade, sykdom, parasitter og andre farer. Syke og skadde dyr skal gis forsvarlig behandling og avlives om nødvendig,

Jeg lurer på hvorfor ikke angrep fra rovdyr, fall, å sette seg fast, sykdom og infeksjoner går inn under ‘andre farer’?

Dette er altså fire paragrafer under norsk lov som bryter mot det som er vanlig praksis i norsk sauehold. Er det ikke på tide det settes inn tiltak?

Save

Save

August 5th, 2016 by admin

Gresskar og pollinering

Etter Halloween i fjor var jeg så ‘lur’ at jeg puttet hele gresskaret ned i plantekassa på verandaen, fordi jeg tenkte at det ville bli god kompost. Det ble veldig god kompost av det! Problemet var at flere av frøene som befant seg inni gresskaret overlevde vinteren og bestemte seg for at de ville bli nye gresskar. Jeg hadde selv planlagt litt annerledes, og hvitløken som stod i plantekassa fikk problemer med å få nok lys da bladene på gresskarplantene begynte å ta overhånd. Jeg flyttet hvitløkene og lot gresskarplantene stå. Siden jeg aldri tidligere har hatt gresskar, er jeg veldig spent på om det faktisk vil komme gresskar på planten.

Jeg leste et sted at det kun er hunnblomsten som utvikler seg til gresskar, og at hun trenger hjelp fra hannblomsten for at det skal skje. Inni hannblomsten står det en ‘stilk’ som er full av pollen, og det er meningen at insekter skal gå på denne og så sette seg i jenteblomsten. Problemet her var at det kun kom hannblomster frem til i går. Da fikk jeg øye på en hunnblomst! Nå skal jeg følge godt med fremover og se om det kommer insekter på blomstene. Ellers er det mulig blomstene trenger litt menneskelig hjelp til dette. :)

Som du ser på bildene over, så har hunnblomsten en klump på stilken. Inni den sitter en ‘livmor’, og det er denne livmoren som utvikler seg til gresskar når den har blitt pollinert. Hannblomsten, til høyre, har ingen slik klump på stilken. Gresskarene våre står i en trippel pallekarm som også fungerer som en komposthaug. I vår kompost putter vi matavfall, askeavfall, kaffegrut, bladavfall. Gresskar skal stå i sol, for å unngå meldugg.

Noen generelle råd om gresskarplanting (det er mange jeg ikke har fulgt):
*
Gresskarfrø skal svelle i vann over natten før de plantes.
* Gresskar bør ikke sås før fare for nattefrost er over.
* Gresskar trives veldig godt i komposthauger.
* Gresskar vokser relativt raskt og trenger god jord og mye tilgang på vann i tørre perioder.
* Gresskar blir store og bør derfor stå på et sted det er god plass.

Her er en fin engelsk artikkel om gresskarplanting.

Save

Save

Save

April 19th, 2015 by admin

Chilispray mot migrene og hodepine

Forrige uke kom jeg over en nesespray som skal hjelpe mot migrene, bihulebetennelse, cluster-hodepine og øvrig hodepine. Nesesprayen inneholder et aktivt stoff som heter capsicum som er det stoffet i chili som brenner hvis man spiser det eller får det i øynene etc. Dette stoffet setter en stopper for hjernens smertestoffer til nervesystemet, slik at smerten forsvinner.

Som en av produsentene av sprayen sier, i dette tilfellet sprayen Ausanil (amerikansk):
“This local stinging sensation indicates that the sensory nerve (V2) has been stimulated by the active ingredient, capsicum anuum. At the same time, the nerve sends a signal to the brain resulting in a reduction in swelling of the blood vessels and the inflammation that is thought to cause the pain of the headache or migraine. This inhibition of sensation is carried very rapidly by the nerve to the brain in just a few minutes.”

Det er en nerve i hjernen/ansiktet som heter “V2 facial nerve” (se bildet vil venstre) som er den nerven som forårsaker migrene og alle fleste formene for hodepine. Den heter også ‘Maxillary nerve’. Det er denne nerven som blir påvirket av stoffet i nesesprayen. Når den blir angripet av chili så går de cellene som har som oppgave å si at “det brenner i nesa!” helt amok og de slites rett og slett ut, og lammes/dør. Dette er de samme cellene som sier at du har migrene eller vondt i hodet.

Jeg kjøpte en slik spray på eBay fra en tysk produsent som heter Capsinol. Denne inneholder også dødehavssalt, rosemarin og et par andre ingredienser. Jeg prøvde denne mot mild hodepine en dag jeg kjente at smerten begynte å komme. Med en gang jeg sprayet begynte det å svi kraftig i nesa, men dette gikk fort over, og straks etterpå var hodepinen borte. Jeg kunne kjenne et rart trykk i hodet, men ingen smerte. På internett står det endel forskjellig ang. om man skal sniffe dette opp i bihulene eller ikke. Den skal ikke sprayes opp i bihulene, ei heller sniffes. Årsaken til dette er at V2-ansiktsnerven som skal påvirkes ligger i midten av nesa og ikke øverst ved bihulene. Når du sprayer skal du derfor holde sprayen i 60 graders vinkel og treffe den veggen som ligger midt mellom neseborene, ca halvveis opp i nesa. Hvis du sprayer i bihulene, vil det gjøre veldig vondt uten at det har effekt.
Et par minutter etter at man sprayer så kan man snyte seg og tørke eventuelle tårer, men ikke bruk samme lommetørkle så du får chili i øynene. Etter at jeg skrev dette blogginnlegget har jeg også vært heldig å prøve den amerikanske varianten (Ausanil), og jeg må si at den er enda mer effektiv enn den europeiske (Capsinol). Så hvis du er plaget med ekstrem hodepine eller skikkelig tung migrene, så ville jeg kanskje prøvd Ausanil. Vær obs på at denne brenner og svir, og du begynner å lure på  om du kommer til å dø. Bare husk at det verste gir seg i løpet av 2 minutter. Det fortsetter å brenne en stund, men hodepinen/migrenen blir borte før det slutter helt å brenne.

Denne “sprayen” kan lages selv ved å påføre chiliolje på en vattpinne og stryke den på det riktige punktet i nesa.

Save

Save

Save

Save

November 10th, 2013 by admin

Blomsterløker i lag

Her er en liten oppskrift på hvordan man kan plante blomsterløker i lag. Ved å plante i lag så vil bedet eller krukken stå i blomst fra tidlig vår og til utpå sommeren. Løker som er plantet trenger ikke å stå ute om vinteren, men de må stå kjølig for å få den naturlige dvaleperioden de trenger for å utvikle røtter.

Pass på at løkens “tupp” peker oppover når den plantes. Løk som er plantet i krukker bør ikke stå ute i frost over veldig lang tid. Da er det bedre å ha dem inne i en kald kjeller eller i ei bu. Husk å bruke frostsikre krukker med dreneringshull i bunnen.

Hvis du skal plante i potte, så bruk pukk eller lecakuler i bunnen for å få god drenering. Blomsterløker trives i litt løs jord. Husk å vanne godt etter at løkene er plantet.

June 4th, 2013 by admin

Første fisk på tørrflue

Tørrfluefisk

Fluefiske med tørrflue. Foto: Karine T. Knudsen@Titanica Art

Så var dagen kommet da jeg fikk min første fisk på tørrflue. Takk for at du tok flua mi, kjære fisk. Den tok på første kastet. La flua opp mot fossen og lot den flyte nedover. Det tok ca 5 sekunder, så nappet det. Fikk også fisk på andre kastet, men den falt av. Kanskje egentlig dette er løgn, for jeg er litt usikker på om flua faktisk lå i overflaten eller om den lå under vann, men siden ingen kan vite dette sikkert og flua er ei tørrflue, så får den foreløpig stå som rekord.

Save

February 5th, 2013 by admin

Hostafrø

Jeg sådde hostafrø for noen uker siden. Snille Gry Heidi sendte meg rett før jul, og endelig fikk jeg plantet dem. Jeg var veldig i tvil om det ville bli noe spiring. Frøene er så små og delikate at jeg var hele tiden redd for å gjøre noe galt. Men jeg gjorde som Gry Heidi sa. Jeg plantet dem i god jord og med lokk på for å hindre uttørking og plasserte dem på varmekablene på badgulvet. De fikk faktisk økologisk jord (fra Randesund Planteskole). I dag, mens jeg satt på do, løftet jeg av lokket og da fikk jeg øye på spiring. :) Jeg antar man bare må være litt tålmodig med hostafrø.

Ta en titt på de spennende blomstene og plantene til Gry Heidi!

 

February 4th, 2013 by admin

Roam little horsie

Foto: Caropat @ Pixabay

You did your best, to perform and please
while your body was suffering with pain and unease
the bits and the spurs and the whip and the gear
were all there to pressure you year after year

Nobody noticed the pain in your eyes
the pain that drove you to getting the prize
nobody saw the struggle you fought
while performing piaffe or extended trot

You started to ask yourself why you were born
only to see all your dreams being torn
no play and dreams and no will of you own
just painful work, then being left alone

You tried to understand what they wanted from you
but the pain made it hard to notice the cue
you often thought they would break you apart
to master the rules of the fine dressage art

But now the days of performing are over
you are free again and you will recover
so run little horsie, run over the field
breath the free air again, let your scars be healed

Roam free, dear horsie leave the bad times behind
your friends are there waiting, get some peace of mind
life is not fair, but you never knew
as a child what you later would have to go through

The harsh hands of men and the women you met
are a part of your life that you now must forget
if they could see what they did to you
their life would be nothing but a secret taboo

But now the days of performing are over
you are free again and you will recover
so roam little horsie, run over the field
breath the free air again, let your scars be healed

Foto: Pexels @ Pixabay

Poem by: Karine T. Knudsen © Titanica Art

Save

Save

Save

Save

December 15th, 2012 by admin

Hjemmelaget grønnmyntete

Synes det er så koselig å lage og gi hjemmelagde julegaver. I år har jeg ikke laget så mange, men noen har det blitt. Dette er “hjemmelaget” grønnmyntete. Vi tørket ganske mye grønnmynte fra hagen i sommer, og den kom godt til nytte nå. Det er vel ikke lov å skrive “økologisk” med mindre den er Debio-godkjent, men det er kun brukt økologisk jord + akvarievann, så den er ganske økologisk selv om den ikke er godkjent av Debio. Og så lenge jeg ikke selger den, bør det gå greit. :)