Titanica Art

~ Karine T. Knudsen ~

Archive for the ‘Tips og triks’ Category

October 5th, 2016 by admin

Den absurde norske rovdyrpolitikken

ulv

Foto: Karine T. Knudsen@Titanica Art

Ulven i Norge:
I Norge får ulven skylden for sauetap. Realiteten viser at ulven kun står for 2% av sauetapene. Likevel bestemmer politikerne at vi må ta ut flere ulv. 2% er på landsgjennomsnitt og i noen områder tar ulven mer sau. Skader og ulykker (f.eks. sette seg fast i fjellet), parasittangrep, jurbetennelse og andre skader og infeksjoner som dyrene ikke får behandling for er hovedårsakene til døden av sauer og lam på beite. I stedet for å plaffe løs på ulven, er det ikke en idé å heller sette inn preventive tiltak som obligatorisk gjeting eller oppsetting av rovdyrsikre gjerder som faktisk fungerer hvis man setter dem opp ordentlig, slik de gjør i Sverige? Kilde.

Ulveflokker tar ikke sau:
I tillegg så fører den generelle nedplaffingen av ulv til flere streifedyr (flere ensomme ulver). Slike streifeulver er mye mer tilbøyelige til å angripe sau enn vilt (hjort, rådyr etc). Ulver som jakter i flokk angriper altså viltdyr i stedet for å gå løs på en saueflokk. Kilde.

Dumme sauer:
I Norge er det vanlig å brukes den dummeste sauerasen, ‘norsk hvit sau’ i motsetning til den gammelnorske villsauen som er lettere, de løper raskere, hopper høyere, og har instinktene sine i behold. Norsk hvit sau er en sauerase som er fullstendig talentløs når det gjelder å forsvare seg mot rovdyr. Den mangler flokkmentalitet, lammene har ingen spesiell tilknytning til mora, den er fullstendig blottet for årvåkenhet når det gjelder rovdyr. Den har rett og slett ‘glemt’ hvordan den skal oppføre seg. Kilde.

Hva loven sier om å slippe ut sau og lam alene i fjellet?
Når sauebønder slipper lam og sau ut på fjellet uten tilsyn, er dette et brudd på flere paragrafer i dyrevernloven. Her følger en liste:

§ 3.
Generelt om behandling av dyr:
Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.

Å sette ut sau/lam i et område som er kjent for angrep av rovdyr er ikke å ‘beskytte mot fare for unødige påkjenninger og belastninger’.

§ 14. Særskilte forbud. Det er forbudt å:
a) utøve vold mot dyr,
b) hensette dyr i hjelpeløs tilstand,
c) ha seksuell omgang med eller foreta seksuelle handlinger med dyr, og
d) bruke levende dyr som fôr eller agn.

Punkt b) sier tydelig at det er forbudt å hensette dyr i hjelpeløs tilstand. Sau/lam på beite uten tilsyn er vel helt klart et brudd på denne loven?

§ 22. Generelle vilkår for hold av dyr. Dyr skal bare holdes hvis de kan tilpasse seg holdet på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Kongen kan gi nærmere forskrifter som begrenser eller forbyr hold av visse dyrearter, raser eller avlslinjer.

Det er, igjen, ikke dyrevelferdsmessig forsvarlig å etterlate husdyr til seg selv på fjellet alene.

§ 23. Dyrs levemiljø. Dyreholder skal sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd. Dyrs levemiljø skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel.

Levemiljøet (fjellet) skal bidra til trygghet (!) og trivsel. Et område hvor det både er fare for og vanlig at sau/lam ramler ned skrenter, pådrar seg infeksjoner og sykdom og er utsatt fra angrep fra rovdyr er ikke et levemiljø som bidrar til trygghet og trivsel.

§ 24. Tilsyn og stell. Dyreholder skal sikre at dyr får godt tilsyn og stell, herunder sikre at:
a) fôr, beite og vann er av god kvalitet, dekker dyrets behov for næring og væske og fremmer god helse og velferd. Dyr skal ikke tvangsfôres eller tvangsvannes, med mindre det skjer av dyrehelsemessig grunn,
b) dyr beskyttes mot skade, sykdom, parasitter og andre farer. Syke og skadde dyr skal gis forsvarlig behandling og avlives om nødvendig,

Jeg lurer på hvorfor ikke angrep fra rovdyr, fall, å sette seg fast, sykdom og infeksjoner går inn under ‘andre farer’?

Dette er altså fire paragrafer under norsk lov som bryter mot det som er vanlig praksis i norsk sauehold. Er det ikke på tide det settes inn tiltak?

Save

Save

August 5th, 2016 by admin

Gresskar og pollinering

Etter Halloween i fjor var jeg så ‘lur’ at jeg puttet hele gresskaret ned i plantekassa på verandaen, fordi jeg tenkte at det ville bli god kompost. Det ble veldig god kompost av det! Problemet var at flere av frøene som befant seg inni gresskaret overlevde vinteren og bestemte seg for at de ville bli nye gresskar. Jeg hadde selv planlagt litt annerledes, og hvitløken som stod i plantekassa fikk problemer med å få nok lys da bladene på gresskarplantene begynte å ta overhånd. Jeg flyttet hvitløkene og lot gresskarplantene stå. Siden jeg aldri tidligere har hatt gresskar, er jeg veldig spent på om det faktisk vil komme gresskar på planten.

Jeg leste et sted at det kun er hunnblomsten som utvikler seg til gresskar, og at hun trenger hjelp fra hannblomsten for at det skal skje. Inni hannblomsten står det en ‘stilk’ som er full av pollen, og det er meningen at insekter skal gå på denne og så sette seg i jenteblomsten. Problemet her var at det kun kom hannblomster frem til i går. Da fikk jeg øye på en hunnblomst! Nå skal jeg følge godt med fremover og se om det kommer insekter på blomstene. Ellers er det mulig blomstene trenger litt menneskelig hjelp til dette. :)

Som du ser på bildene over, så har hunnblomsten en klump på stilken. Inni den sitter en ‘livmor’, og det er denne livmoren som utvikler seg til gresskar når den har blitt pollinert. Hannblomsten, til høyre, har ingen slik klump på stilken. Gresskarene våre står i en trippel pallekarm som også fungerer som en komposthaug. I vår kompost putter vi matavfall, askeavfall, kaffegrut, bladavfall. Gresskar skal stå i sol, for å unngå meldugg.

Noen generelle råd om gresskarplanting (det er mange jeg ikke har fulgt):
*
Gresskarfrø skal svelle i vann over natten før de plantes.
* Gresskar bør ikke sås før fare for nattefrost er over.
* Gresskar trives veldig godt i komposthauger.
* Gresskar vokser relativt raskt og trenger god jord og mye tilgang på vann i tørre perioder.
* Gresskar blir store og bør derfor stå på et sted det er god plass.

Her er en fin engelsk artikkel om gresskarplanting.

Save

Save

Save

April 19th, 2015 by admin

Chilispray mot migrene og hodepine

Forrige uke kom jeg over en nesespray som skal hjelpe mot migrene, bihulebetennelse, cluster-hodepine og øvrig hodepine. Nesesprayen inneholder et aktivt stoff som heter capsicum som er det stoffet i chili som brenner hvis man spiser det eller får det i øynene etc. Dette stoffet setter en stopper for hjernens smertestoffer til nervesystemet, slik at smerten forsvinner.

Som en av produsentene av sprayen sier, i dette tilfellet sprayen Ausanil (amerikansk):
“This local stinging sensation indicates that the sensory nerve (V2) has been stimulated by the active ingredient, capsicum anuum. At the same time, the nerve sends a signal to the brain resulting in a reduction in swelling of the blood vessels and the inflammation that is thought to cause the pain of the headache or migraine. This inhibition of sensation is carried very rapidly by the nerve to the brain in just a few minutes.”

Det er en nerve i hjernen/ansiktet som heter “V2 facial nerve” (se bildet vil venstre) som er den nerven som forårsaker migrene og alle fleste formene for hodepine. Den heter også ‘Maxillary nerve’. Det er denne nerven som blir påvirket av stoffet i nesesprayen. Når den blir angripet av chili så går de cellene som har som oppgave å si at “det brenner i nesa!” helt amok og de slites rett og slett ut, og lammes/dør. Dette er de samme cellene som sier at du har migrene eller vondt i hodet.

Jeg kjøpte en slik spray på eBay fra en tysk produsent som heter Capsinol. Denne inneholder også dødehavssalt, rosemarin og et par andre ingredienser. Jeg prøvde denne mot mild hodepine en dag jeg kjente at smerten begynte å komme. Med en gang jeg sprayet begynte det å svi kraftig i nesa, men dette gikk fort over, og straks etterpå var hodepinen borte. Jeg kunne kjenne et rart trykk i hodet, men ingen smerte. På internett står det endel forskjellig ang. om man skal sniffe dette opp i bihulene eller ikke. Den skal ikke sprayes opp i bihulene, ei heller sniffes. Årsaken til dette er at V2-ansiktsnerven som skal påvirkes ligger i midten av nesa og ikke øverst ved bihulene. Når du sprayer skal du derfor holde sprayen i 60 graders vinkel og treffe den veggen som ligger midt mellom neseborene, ca halvveis opp i nesa. Hvis du sprayer i bihulene, vil det gjøre veldig vondt uten at det har effekt.
Et par minutter etter at man sprayer så kan man snyte seg og tørke eventuelle tårer, men ikke bruk samme lommetørkle så du får chili i øynene. Etter at jeg skrev dette blogginnlegget har jeg også vært heldig å prøve den amerikanske varianten (Ausanil), og jeg må si at den er enda mer effektiv enn den europeiske (Capsinol). Så hvis du er plaget med ekstrem hodepine eller skikkelig tung migrene, så ville jeg kanskje prøvd Ausanil. Vær obs på at denne brenner og svir, og du begynner å lure på  om du kommer til å dø. Bare husk at det verste gir seg i løpet av 2 minutter. Det fortsetter å brenne en stund, men hodepinen/migrenen blir borte før det slutter helt å brenne.

Denne “sprayen” kan lages selv ved å påføre chiliolje på en vattpinne og stryke den på det riktige punktet i nesa.

Save

Save

Save

Save

June 18th, 2012 by admin

Hva betyr det at sølv er 925-stemplet?

sterling-silver-665052_640

Foto: Starbright@Pixabay

Å vite forskjellen på ekte og uekte sølv kan være en stor fordel. Ofte er det særdeles viktig å vite forskjellen hvis du ønsker å kjøpe sølv på f.eks eBay eller andre nettsteder. I denne bloggposten har jeg skrevet litt om sølv og laget en oversikt over de vanligste betegnelsene.

Sterlingsølv
(sterling silver eller 925 silver, på engelsk)
I Norge og de fleste andre industriland stemples sølvet med 925, for å ha en klar standard på hvor rent sølvet er. At noe er stemplet med 925, betyr at det er minst 92,5 % rent sølv og 7,5% kobber eller andre metaller (eller 925 deler sølv og 75 deler andre metaller). Både gull- og sølvmynter ble tidligere brukt som betalingsmiddel i de fleste land, og sterling-mynten som var 1 penny bestod av 92,5% sølv. Derfor kalles også 925-sølv for sterlingsølv. Hvis du har en slik gammel sterling-mynt, kan du ofte se at den er ujevn i kantene. Grunnen til dette er at eieren ofte kuttet av av små biter av den før de brukte den. Man kunne likevel finne ut av denne svindelen ved å veie mynten.

Det er vanskelig å lage smykker i 100% sølv, fordi rent sølv er veldig mykt og lett å bøye/ødelegge.  Bestikk og vanlige bruksgjenstander består oftest av 830-sølv (= 83% sølv + 17% annet metall).

Sølvplett
(silver filled, på engelsk)
Sølvplett er en gjenstand, laget av tinn, messing eller kobber, som har en hinne av sterlingsølv på utsiden. I Norge er det en viss standard på hva som kan kalles sølvplett. Et veldig tynt lag med sølv, får ikke kalles sølvplett. Når sølvlaget er veldig tynt, vil det lett slites av. Norsk standard for sølvplett er slik: Når det gjelder f.eks bestikk, skal et sett på 24 deler bestå av minst 40 gram sølv. Det normale er at det blir brukt 60 gram på 24 spisedeler.

Nysølv
(Nickel silver, German silver,Argentan, new silver, nickel brass, albata, eller alpacca, på engelsk)
Nysølv er et misvisende navn. I nysølv finnes det ikke noe ekte sølv. Nysølv er en legering som består av 10-35% sink, 5-45%nikkel og 45-80% kobber. Legeringen kan også være tilsatt aluminium. Fordelen med nysølv er at man slipper å pusse det. Men særlig verdifullt er det ikke. Hvis det også står “60 GR” på nysølvet (som f.eks på låsen til en bunadveske), betyr det at nysølvet er plettet med 60 gram ekte sølv.

http://www.auktion-antik.dk/antik/soelv.html
http://www.xn--slv-0na.com/soelv/soelvstempler.aspx

Save

Save