Jeg fikk et fint rådyrskinn av en venn som jeg tenkte å garve. Pga at det passer meg best å gjøre ting på en enkelt måte som krever lite energi, kom jeg først igang etter at jeg fikk et tips fra Knud i Agder Vikinglag. Han sa nemlig at jeg kunne bruke høytrykksspyler i stedet for å skrape, noe som gjerne tar flere tunge timer. Dagen etter satte jeg i gang, med litt hjelp fra pappa. Da jeg fikk skinnet, valgte jeg å salte det med en gang, og så lå det i fryseren i et par år helt til jeg fikk dette gode tipset.
Så gjør vi så når vi henger opp vårt skinn.
Her er fremgangsmåten jeg brukte:
Først saltet jeg skinnet godt på kjøttsiden, pakket det sammen kjøttside mot kjøttside og la det i frysen.
Det neste jeg gjorde var å tine det i en bøtte vann. Etter det var tint og skylt lett, strakk jeg skinnet godt ut på en treplate og spikret det fast i “hjørnene”. Jeg brukte små stifter, og slo dem ikke helt inn, slik at de var lette å fjerne/justere.
Etterpå brukte jeg høytrykksspyleren og spylte fra midten og utover mot sidene. Kjøtt og sener gikk veldig greit av uten at huden ble skadet. Jeg brukte høytrykksspyler med roterende kule foran. Da alt av kjøtt, blod og slingser var borte, skylte jeg skinnet godt og presset ut så mye vann som mulig. Etter dette valgte jeg bare å tørke skinnet, siden jeg trengte en pause.
Etter en ukes tid ville jeg arbeide mer med skinnet, så da puttet jeg det i en dunk med vann og lot det bli gjennomvått. Etterpå presset jeg ut så mye vann jeg klarte og hang det opp til tørk. Da det hadde sluttet å dryppe og begynte å tørke garvet jeg det med grønnsåpe. (Hvordan dette vil bli om man har skinnet i regnvær, blir interessant å finne ut av.) Jeg smørte inn ‘kjøttsiden’ med grønnsåpe til alt var dekket godt, og mens skinnet tørket dro jeg det over en grov trestamme, slik at det ble strukket og fikk brutt opp fibrene. Dette gjorde at skinnet ble mykt og fint.
Det finnes flere måter å garve på: Hvordan man fettgarver med hjernen til dyret kan du lese om på Skinnbloggen.
Garving med matfett:
Når skinnet begynner å tørke, men før det er helt tørt (og stivt) varmer du opp solsikkeolje til ca 30 grader og tilsetter 4 eggeplommer.
Smør så kjøttsiden godt inn med blandingen og la det trekke inn. Skinnet kan godt ligge varmt (under 30 grader).
Fortsett å smøre inn skinnet i flere omganger og strekk det, bearbeid det til det er tørt.
Garving med syre:
Noen bruker Aluminiumsulfat til garving. Aluminiumsulfat er en mildt syrlig oppløsning som også virker astringende (sammentrekkende).
Garving med eikebarkekstrakt:
Man kan enten lage ekstrakt selv ved å lage sterk “te” av knuste eikenøtter eller bark som man koker i en time. Dette må avkjøles før man putter oppi skinnet, så ikke limstoffene i skinnet aktiveres. Man kan også kjøpe ferdig eikebarkekstrakt, for å gjøre prosessen enklere.
Jeg fikk et gammelt saueskinn som svigerforeldrene mine hadde hatt i garasjen i flere tiår. Det bar preg av å ha ligget i en garasje, men det hadde ligget tørt og var stort sett i grei stand. For å gjøre jobben min enkel kastet jeg hele skinnet i vaskemaskinen på 40º ullvask. Brukte en liten dæsj vanlig vaskepulver. Da det var ferdig vasket, hang jeg det til tørk i sola på verandaen. Da det var tørt børstet jeg det godt med en hundebørste, slik at det ble fluffy og mykt igjen. Oppskriften på sålene er veldig enkel og kjapp. Disse sålene er ypperlige julegaver for folk i kalde strøk.
Først legger du på en såle du har fra før i størrelsen du ønsker og tegner rundt denne.
Så klipper du den til.
Utstyr du trenger: Saueskinn, såle, saks og tusj.
Så langer du tilsvarende såle til andre foten. Og så har du to gode og varme skinnsåler.
PS:
1) Dette er viktig! Når du klipper i skinnet, skal du ikke klippe som i et vanlig stoff. Du må legge saksa så langt “nedi ullen” at du ikke klipper av mer ullfibre enn nødvendig. Klipper du av ullfibrene, vil du snauklippe sålen din.
2) Hvis sålen sklir i skoen, så kan du lime den på en såle du har fra før.
3) Skoen vil bli trangere enn ved en vanlig såle. Vær obs på det. Kanskje du slipper ullsokker?
Vikingstrikk. Foto: Karine T. Knudsen@Titanica Art
For noen uker siden begynte jeg å lage armbånd i vikingstrikk. Jeg velger å kalle denne metoden ‘løkkebinding’, siden jeg synes vikingstrikk høres misvisende ut og dette ikke har noe med strikking å gjøre.
De første smykkene lagde jeg i forsølvet kobbertråd i 0.5mm tykkelse. Etter et par begynte jeg med metalltråd i sølv og bronse i 0.4mm tykkelse. Jeg binder 6 løkker rundt en dor på 12mm. På bildet er det ene armbåndet (det mørke) oksidert i ettertid for å få frem mønsteret og gi det et maskulint preg.
Disse smykkene, som også kalles trichinopolykjeder, er funnet så langt tilbake som vikingtiden.
Two people in my family don’t have their own Christmas socks, so I decided to make a couple. The fabric is red felt, and the band that goes around the top is homemade card weaving band. I used the one of the patterns from Eqos gallery. This is the Joyseech pattern, 18 cards. I made sure to make it big enough to get a big hand inside, so that it will fit both candy, oranges etc.
Click on the photo for a bigger version.
~
Siden to av familiemedlemmene manglet julestrømpe, bestemte jeg meg for å gi dem dette i julegave. Strømpen er laget i julerød ullfilt og sydd sammen på vrangen. Båndet på toppen er brikkevevd etter Eqos’ oppskrift Joyseech pattern. Jeg lagde en hempe øverst på ‘hælsida’ så strømpen kan henges på en knagg.
Synes det er så koselig å lage og gi hjemmelagde julegaver. I år har jeg ikke laget så mange, men noen har det blitt. Dette er “hjemmelaget” grønnmyntete. Vi tørket ganske mye grønnmynte fra hagen i sommer, og den kom godt til nytte nå. Det er vel ikke lov å skrive “økologisk” med mindre den er Debio-godkjent, men det er kun brukt økologisk jord + akvarievann, så den er ganske økologisk selv om den ikke er godkjent av Debio. Og så lenge jeg ikke selger den, bør det gå greit. :)
Her er bilde av gresskarene fra Halloween i fjor og i år. Det fra i fjor ser litt ut som en skummel sumobryter. Fremgangsmåten: Først kuttet jeg av topplokket. Det er viktig å kutte av lokket i V-form slik at ikke lokket faller oppi gresskaret når man skal ha det på til slutt. Etter at lokket var kuttet av, dro og skrapte jeg ut “fruktkjøttet” og steinene. Det kan være lurt å bruke en slags skrape for å få ut restene. En stor spiseskje kan brukes. Det kan også være lurt å bruke en oppvaskhanske når man drar ut innholdet. Jeg klarte å stikke et gresskarfrø langt inn under neglen. Au!
For å lage ansiktet gjorde jeg følgende:
Jeg fant et bilde på google av et skummelt ansikt og brukte et bildebehandlingsprogram til å gjøre bildet negativt (sort blir hvitt, og hvitt blir sort etc.). Så tegnet jeg bildet over på gresskaret. Jeg markerte alt jeg skulle skjære bort med sort sprittusj. Det er lett å skjære bort feil del om man ikke markerer ordentlig. Og så skar jeg ut mønsteret.
Begynn alltid ytterst i vikene og kutt innover så du ikke skjærer for langt. Det er lurt å bruke en skarp kniv og gode redskaper.
Jeg fikk god hjelp av “svogeren min”, Geir Ove, som skisserte det morsomme ansiktet på nederste bildet og skar det ut. Litt snillere fjes enn i fjor. :) For å få til stjernene på baksiden prøvde jeg å bruke pepperkakeform (stjerne), men den gikk i stykker pga mye press, så da tegnet jeg på pentagramstjerner med penn, og så kuttet jeg fra alle de spisse hjørnene og utover. Det var veldig enkelt og ble ganske fint.
Endelig ble minihatten ferdig, etter blod, svette og tårer. (I hvert fall banning, svette og brannsår.) Resultatet ble bra. Bildet ble heller dårlig. Får ta et nytt etter hvert. :)
Hatten er laget av en cd-plate som brem, en plastikkrømmeboks som topp. Den er kledd i noe nervøs fløyel jeg hadde liggende, og pyten er noen border og noen fjær. Toppen er limt til bremmen ved hjelp av noe oasis og limpistol.
Dette er resultatet av mitt livs første forsøk på gravering/preging av lær. Det er en hårspenne med keltisk mønster. Først overførte jeg mønsteret ved hjelp av blyantoverføring og så brukte jeg dremel til graveringen. Etterpå kuttet jeg ut biten og farget den med mørk brun spritfarge. Til slutt smørte jeg den med lærfett.
Det var et greit mønster å begynne med. Ikke altfor detaljert og tidkrevende.
Lagde en armbeskytter for et par år siden, men den var for tynn, noe som førte til fine piskemerker på armen hvis buestrengen traff litt feil. Nå har jeg laget en ny i tykt lær. Jeg kuttet den ut, farget den med spritfarge, først mørk brun og så i rødt etterpå. Synes fargen på armbeskytteren ble veldig fin. Den brune fargen med litt varm rødtone i er den fineste lærfargen jeg vet om.
I tillegg til armbeskytteren har jeg nå farget pilkoggeret i en litt rødlig farge, slik at den ble mer lik armbeskytteren.
Tusen takk til min gode venn, Even, for deling av kunnskap, utlån av verktøy og de fine lærfargene. Hadde ikke fått så bra resultat uten din hjelp. :)
