Det føles fremdeles som om jordkloden vår har gått av hengslene, og da tenker jeg vel ikke på kloden i seg selv men oss mennesker som lever her. For å koble ut kaos og grusomheter er det viktig å tenke på noe helt annet innimellom. Derfor satt jeg sammen denne lille filmsnutten, der jeg har kombinert Beethovens 7. symfoni (2. sats) med noen klipp fra vår dyrbare og vakre natur. Dyrene og naturen er en livsviktig hjelper for oss mennesker, for å komme gjennom det vi kollektivt står i.
Titanica Art & Photography
Når frosten i bakken er borte som et av de første vårtegn kan man tappe bjørkesevje, som kan drikkes som den er eller kokes ned til bjørkesirup. Man trenger en godt voksen bjørk, et bor, en slange eller et rør og en beholder. Av og til kan man bruke et lokk eller et håndkle for å slippe å få insekter oppi beholderen.
Her er en video av oppsettet jeg brukte for å tappe noen desiliter sevje:
Jeg lagde en liten enkel is-lykt i går. Jeg brukte en plastbolle som jeg fylte med vann (ca 15 cm høyde), så puttet jeg en plastboks med steiner oppi denne igjen og fylte den med noen tunge steiner. Den avkjølte seg på verandaen i løpet av natta. Husk å bruke en bolle av plast som ikke er snevret inn mot toppen, for da får du ikke ut glasslykta. Hvis den sitter litt fast når den er frossen, går det an å bare dyppe den noen sekunder i varmt vann, så løsner den.
Music: Marked by Alexander Nakarada (www.serpentsoundstudios.com)
I gamle dager var det vanlig at man fikk EN julegave. Dette var gjerne en ting man hadde ønsket seg i lang tid, og gleden var stor da man åpnet gaven på julaften. Det har skjedd mye siden den tid. Vi har som regel mer penger og mer kjøpekraft, og hele det økonomiske systemet er bygd opp på at vi skal kjøpe, konsumere, for å ‘holde landets økonomi i gang’. Ikke bare er dette veldig dårlig utgangspunkt mtp at mens vi drukner i overflod av ting, lever andre i nød og fattigdom. Konsumergalskapen er også et miljøproblem. Både produksjon, råmaterialer, transport og til slutt søppel krever enorme utslipp av CO2 og ofte miljøgifter. Jeg har hverken lyst eller samvittighet til å være med på dette. Nedenfor har jeg listet opp noe julegaver som antageligvis er mer miljøvennlige enn å gi bort ting som folk egentlig ikke trenger.
Miljøvennlige julegaver:
- Gavekort på hjemmelaget middag, kino, restaurantbesøk, konsert, teater eller andre opplevelser.
- Barnepass, tur i skogen, husvask, massasje etc.
- Gi bort et hjemmekurs i noe du kan (internett/data, gitar, smykkelaging, strikking etc)
- Hjemmelagde ting eller mat (småkaker, syltetøy, urtete, nøtteblanding, marsipan, vin, øl, pølser. Og noe du har sydd, strikket. såper, lys, malerier, leker, støpte gaver i gips eller betong, selvkonstruerte historier, eventyr, dikt).
- Kortreist og/eller økologisk mat (selvfisket fisk, en god bok du har i bokhylla di, produkter man bruker opp, f.eks håndlagde såpestykker, stearinlys, gaver fra bruktbutikker.)
- Ting du har som du ikke trenger lengre, som du vet at noen blir glade for.
- Personlige kort der du forteller den mottaker hva han/hun betyr for deg. Dette er kanskje det som varmer mest for eldre generasjoner.
- Gi en symbolsk gave eller en verdensgave. Norsk Folkehjelp, Dyrenes Beskytter etc.
Tips til miljøvennlig julepapir:
Pakk inn gavene i noe du har hjemme, som avispapir, tapetrester, syltetøyglass eller tøystykker og bruk sløyfebånd som du kan bruke år etter år. Evt. papirbånd.
Har du forslag til andre miljøvennlige julegaver, tar jeg gjerne imot tips :)
Etter jeg ble ferdig med “skjoldehamn-ponchoen” som det ikke er noe som egentlig heter, hadde jeg endel vinrødt ullstoff til overs. Siden jeg er en stor tilhenger av å prøve å få ting til å passe sammen, bestemte jeg meg for at jeg skulle lage votter og lue med det resterende stoffet. Da jeg skulle sy lya, opplevde jeg en liten utfordring, helt til Solveig hjalp meg med å forstå matematikken oppi dette. (Det er noe med pi og diameter og sånt som jeg stort sett er lite interessert i). Poenget og problemet var å få “pannekanten” til å treffe samme diameter som i “toppen”. Men dette fant Solveig ut av for meg, og nå har jeg et ferdig mønster. Yay!
Votte-oppskriften fant jeg på nettet på siden til PurlSoho, og etter litt fundering, fant jeg ut hvordan de skulle sys sammen. Her kan du laste ned mønsteret. Og her finner du fremgangsmåten. For å få riktig størrelse på papiret åpnet jeg PDF-filen, ekspanderte fila helt til den lille firkanten øverst til venstre i mønsteret ble nøyaktig 1 tomme x 1 tomme. Så la jeg et papir på skjermen slik at jeg kunne tegne mønsteret over på det. Fremgangsmåten på vottene finnes her. Jeg klippet av litt på lengden (mot albuen) siden jeg følte vottene ble veldig lange. Tommelen er ganske stor og jeg vurderte om jeg skulle ta den inn litt, men nå får jeg plass til fingervanter inni vottene, så jeg lot den være.
Når det gjelder lua eller “alpelua” består denne av tre deler. To store rundinger som er sydd sammen i kanten. Den nederste rundingen har et hull i midten der “pannestykket” skal sys sammen. Hele lua sys retta mot retta og så vrenges den, slik at alle sømmer kommer på innsiden. MER INFO KOMMER!
Det har ikke blitt mye smykkeverksted i det siste, men jeg fikk ferdig denne bursdagsgaven til storesøster, Solveig, i tide. Dette er et egetprodusert design av et enkelt Panjas-armbånd (indisk armbånd der armbåndet er festet til en ring). Kjedet er i sølv og pyntet med tre turkise glassperler. Jeg var heldig som fikk låne en av “porselenshendene” til Solveig til foto, siden mine egne hender stort sett er fulle av jordrester på denne tiden av året.
Denne ponchoen har jeg basert på en hette fra et historisk funn fra Skjoldehamn. Noen mener funnet er norsk, mens andre mener det er samisk. Skjoldehamndrakten er sannsynligvis Norges eldste bevarte klesdrakt. Vil du lese mer om den, så kan du gjøre det her.
Ponchoen er sydd i vinrød ull, og foret med samme stoff. I tillegg har jeg sydd på en sølvfarget pyntekant, bare fordi jeg hadde lyst. Den er sydd sammen av to kvadrater og et langt rektangel. Den rektangulære delen går fra håndledd opp til skulderen over hodet og ned på den andre siden, helt ned til det andre håndleddet. De to kvadratene er plassert i diamantform foran og bak. Jeg valgte å lage en ekstra søm rundt hetta slik at den fikk en litt mer stabil form. Det er viktig å ikke sy helt sammen øverst i halsen foran. Da blir den gjerne så trang at den er vanskelig å få over hodet. Det som gjør denne ponchoen eller hetten genial, er at den er svært enkel å sy. Enkel å sy, men likevel fin og praktisk. De målene jeg har brukt på delene er som følger (inkl. sømrom til dobbel brett i kantene):
1 stk rektangulær på 112 x 35 cm
2 stk kvadrater på 75 x 75 cm
Dette må dobles om man vil ha den foret. Jeg valgte å sy foret litt mindre, slik at foret ikke klumper seg under ytterdelen. Etter det jeg selv husker er foret 5 cm mindre enn ytterdelen. Når foret er ferdig, er det bare å sy sammen – retta mot retta. Det kan være lurt å lage et par sting for å feste foret til ytterdelen, slik at foret ikke sklir til siden og blir synlig nederst.
Den sølvfargede borden var et bånd jeg hadde liggende. Det var ikke mulig å sy det på med maskin, så her måtte jeg til med håndsøm. Det hadde vært fristende å sy på en samisk sol oppe i halsåpningen der brosjen sitter, men jeg kan rett og slett ikke brodere ;)
Av og til kommer jeg inn i sånn “kan jeg plante dette-modus”, og det betyr at jeg har lyst til å så alt jeg kommer over av frø og steiner. Jeg tenkte at jeg skulle prøve å få opp et sitrontre fra et frø. Jeg liker ikke å måtte gjøre ting to ganger, så før jeg begynte, sjekket jeg om noen på YouTube hadde klart det.
Det viste seg at det er særdeles viktig å skrelle frøene før man planter dem. Sitronfrø har et ganske robust skall som skal hindre at frøet tar skade, og hvis man planter frøet slik det er, så tar det år og dag før frøet vil spire. Så metoden jeg brukte er slik:
Bruk en (økologisk) moden og stor sitron.
Skjær forsiktig rundt skallet med en kniv, og så skrell sitronen som om den var en appelsin.
Plukk bitene fra hverandre og hold dem opp mot lyset. Da vil du kunne se steinene/frøene.
Bruk en skarp kniv og skjær frøene forsiktig ut uten å skade frøene.
Tørk av frøene med en serviett eller litt tørkepapir. De er nemlig ganske slimete.
Bruk f.eks neglene og skrap av det hvite øverste laget av frøet. Det er lettest om du holder frøet i tørkepapir og med den spisse enden opp. Der lager du en rift med neglen og drar forsiktig av skallet.
Etter at frøene er avskallet, legger du dem mellom to lag av tørkepapir, tar vann på papiret (nesten så det renner) og så legger du denne flate “pakka” inn i en ziplock-pose, eller annen form for tett plast.
- Legg dette mørkt og varmt i ei uke. Her lå frøene på varmekablene på badet under et håndkle.
-
- Økologisk sitron
-
- Avskallet frø
-
- Pakket i papir
-
- En uke gammel spire
-
- De fleste frøene spirte
-
- Det største frøet etter et par uker
Etter ei uke skal frøene ha begynt å spire. Hos meg var det stor forskjell i spireprosessen. Det ene frøet var så vidt begynt å spire, mens det største frøet hadde fått en spire på nesten 2 cm. Jeg plantet frøene, to stk frø pr. potte i lett og fin såjord. Det frøet som hadde den største spiren vokste veldig fort og ble kraftig. Så hvis du skal velge ut noen av spirene, så velg de som er størst og har kommet lengst.
Om det blir noen trær av disse vekstene vil tida vise. Men det er spennende å se hva det blir til, og bare det å se hvor store spirene hadde kommet på kun en uke var ganske forbløffende. Jeg beklager at kvaliteten på bildene ikke er den beste. Jeg brukte mobilkamera – mest for dokumenteringen sin skyld.
Neste gang blir det kanskje planting av appelsintrær :)
Oppdatering! Mange av frøene spirte bra og jeg har delt ut planter til venner og familie. Dette beholdt jeg selv, og det er pr. oktober i år blitt ca. 30 cm høyt.
På søndag spurte Julie, min fine nabo, om noen hadde en båt hun kunne låne. Siden mine foreldre har en aluminiumsbalje på 9 fot, så tenkte jeg kanskje hun kunne låne den. Både motoren og båten fungerte som det skulle, og jeg fikk lov å være med! Vi kastet båten uti i Kongshavn og kjørte over til Stokken. Planen var å plukke ramsløk. Ingen av oss hadde plukket ramsløk på Stokken før, så det ble endel raving rundt frem og tilbake før vi fikk noen tips og fant stedet, som nå går under navnet Kajadalen.
Vi holdt på å bli spist opp av to sinte svaner da vi kom tilbake til båten, men jeg holdt dem på avstand med et svingtau mens Julie prøvde å få liv i motoren. Alt gikk til syvende og sist ganske bra, og neste gang vil det bli en enda mer behagelig tur pga at vi vet hvor ramsløken er og vi vet om skumle svaner på forhånd.
Viktig: Mange har problemer med å se forskjell på liljekonvall og ramsløk, noe som er litt skummelt siden liljekonvall regnes som en giftig plante. Ramsløk lukter hvitløk/gressløk, så den har en ganske spesiell lukt som ikke liljekonvall har. I tillegg så kan du sjekke bilder av ramsløkblomster. De likner ikke på liljekonvall. Se de to siste bildene:
-
- Ramsløk. Foto: Meg
-
- Kajadalen. Foto: Meg
-
- Sinna svane
-
- Liljekonvall!
-
- Ramsløk!
Da jeg var liten lærte jeg at fluesopper var forferdelig giftige, og at jeg kunne dø bare jeg tok på den og slikket på fingeren. Dette er delvis sant. Når det gjelder rød fluesopp (lat. Amanita Muscaria) så er faktisk ikke denne soppen noe spesielt giftig. I rå tilstand kan den fremkalle oppkast, kvalme og vondt i magen. I tørket tilstand, derimot, har den blitt brukt som medisinplante i tusenvis av år. Men det skal nevnes at rød fluesopp kan gi hallusinasjoner, og den SKAL behandles med forsiktighet og respekt! Å begynne å innta tørket fluesopp alene uten å inneha kunnskap, vil jeg fraråde på det sterkeste. Det har aldri vært påvist dødsfall eller liknende i forbindelse med inntatt rød fluesopp.
Rød fluesopp må ikke forveksles med sine ganske så brutale fettere: Grønn og hvit fluesopp er ekstremt giftige, og er som oftest dødelige ved inntak uten behandling. Mennesker som er forgiftet på grønn og hvit fluesopp må ofte i dialyse (blodrensing) daglig livet ut for å overleve.
Tilbake til vår kjære Amanita Muscaria. Tørket rød fluesopp er blitt brukt mot ymse plager, som alt fra kreftbehandling til andre fysiske og også psykiske/emosjonelle/mentale lidelser som angst, depresjon, stress, søvnproblemer etc. Hos urbefolkninger er soppen ofte en utbredt medisinplante, mens i industrialiserte områder har den blitt brukt av mindre kretser som et hallusinogen, det vil si at det er psykoaktivt og kan gi hallusinasjoner og forandre sanseinntrykk. Den kan gi deg et dypdykk inn i deg selv og gi deg veiledning og guiding.
Rød fluesopp vokser ofte i symbiose med gran og bjørk, og det er dermed ganske vanlig å få øye på den i nærheten av disse trærne.
Neste gang du ser en rød fluesopp, så vær snill og huske på de medisinske egenskapene den har, og la den være. Den, som det meste annet, fortjener å leve.