Titanica Art

~ Karine T. Knudsen ~
September 11th, 2019 by admin

Å sy votter og lue/alpelue i ullstoff

Etter jeg ble ferdig med “skjoldehamn-ponchoen” som det ikke er noe som egentlig heter, hadde jeg endel vinrødt ullstoff til overs. Siden jeg er en stor tilhenger av å prøve å få ting til å passe sammen, bestemte jeg meg for at jeg skulle lage votter og lue med det resterende stoffet. Da jeg skulle sy lya, opplevde jeg en liten utfordring, helt til Solveig hjalp meg med å forstå matematikken oppi dette. (Det er noe med pi og diameter og sånt som jeg stort sett er lite interessert i). Poenget og problemet var å få “pannekanten” til å treffe samme diameter som i “toppen”. Men dette fant Solveig ut av for meg, og nå har jeg et ferdig mønster. Yay!

Votte-oppskriften fant jeg på nettet på siden til PurlSoho, og etter litt fundering, fant jeg ut hvordan de skulle sys sammen. Her kan du laste ned mønsteret. Og her finner du fremgangsmåten. For å få riktig størrelse på papiret åpnet jeg PDF-filen, ekspanderte fila helt til den lille firkanten øverst til venstre i mønsteret ble nøyaktig 1 tomme x 1 tomme. Så la jeg et papir på skjermen slik at jeg kunne tegne mønsteret over på det. Fremgangsmåten på vottene finnes her. Jeg klippet av litt på lengden (mot albuen) siden jeg følte vottene ble veldig lange. Tommelen er ganske stor og jeg vurderte om jeg skulle ta den inn litt, men nå får jeg plass til fingervanter inni vottene, så jeg lot den være.

Når det gjelder lua eller “alpelua” består denne av tre deler. To store rundinger som er sydd sammen i kanten. Den nederste rundingen har et hull i midten der “pannestykket” skal sys sammen. Hele lua sys retta mot retta og så vrenges den, slik at alle sømmer kommer på innsiden. MER INFO KOMMER!

July 10th, 2019 by admin

Panjas-armbånd i enkel utgave

Det har ikke blitt mye smykkeverksted i det siste, men jeg fikk ferdig denne bursdagsgaven til storesøster, Solveig, i tide. Dette er et egetprodusert design av et enkelt Panjas-armbånd (indisk armbånd der armbåndet er festet til en ring). Kjedet er i sølv og pyntet med tre turkise glassperler. Jeg var heldig som fikk låne en av “porselenshendene” til Solveig til foto, siden mine egne hender stort sett er fulle av jordrester på denne tiden av året.

June 14th, 2019 by admin

“Skjoldehamn-poncho”

Denne ponchoen har jeg basert på en hette fra et historisk funn fra Skjoldehamn. Noen mener funnet er norsk, mens andre mener det er samisk. Skjoldehamndrakten er sannsynligvis Norges eldste bevarte klesdrakt. Vil du lese mer om den, så kan du gjøre det her.

Ponchoen er sydd i vinrød ull, og foret med samme stoff. I tillegg har jeg sydd på en sølvfarget pyntekant, bare fordi jeg hadde lyst. Den er sydd sammen av to kvadrater og et langt rektangel. Den rektangulære delen går fra håndledd opp til skulderen over hodet og ned på den andre siden, helt ned til det andre håndleddet. De to kvadratene er plassert i diamantform foran og bak. Jeg valgte å lage en ekstra søm rundt hetta slik at den fikk en litt mer stabil form. Det er viktig å ikke sy helt sammen øverst i halsen foran. Da blir den gjerne så trang at den er vanskelig å få over hodet. Det som gjør denne ponchoen eller hetten genial, er at den er svært enkel å sy. Enkel å sy, men likevel fin og praktisk. De målene jeg har brukt på delene er som følger (inkl. sømrom til dobbel brett i kantene):

1 stk rektangulær på 112 x 35 cm
2 stk kvadrater på 75 x 75 cm

Dette må dobles om man vil ha den foret. Jeg valgte å sy foret litt mindre, slik at foret ikke klumper seg under ytterdelen. Etter det jeg selv husker er foret 5 cm mindre enn ytterdelen. Når foret er ferdig, er det bare å sy sammen – retta mot retta. Det kan være lurt å lage et par sting for å feste foret til ytterdelen, slik at foret ikke sklir til siden og blir synlig nederst.

Den sølvfargede borden var et bånd jeg hadde liggende. Det var ikke mulig å sy det på med maskin, så her måtte jeg til med håndsøm. Det hadde vært fristende å sy på en samisk sol oppe i halsåpningen der brosjen sitter, men jeg kan rett og slett ikke brodere ;)

May 19th, 2019 by admin

Når livet gir deg sitroner – plant et tre?

Av og til kommer jeg inn i sånn “kan jeg plante dette-modus”, og det betyr at jeg har lyst til å så alt jeg kommer over av frø og steiner. Jeg tenkte at jeg skulle prøve å få opp et sitrontre fra et frø. Jeg liker ikke å måtte gjøre ting to ganger, så før jeg begynte, sjekket jeg om noen på YouTube hadde klart det.

Det viste seg at det er særdeles viktig å skrelle frøene før man planter dem. Sitronfrø har et ganske robust skall som skal hindre at frøet tar skade, og hvis man planter frøet slik det er, så tar det år og dag før frøet vil spire. Så metoden jeg brukte er slik:

  1. Ta en (økologisk) moden og stor sitron.
  2. Bruk en kniv og skjær forsiktig rundt skallet, og så skrell sitronen som om den var en appelsin.
  3. Plukk bitene fra hverandre og hold dem opp mot lyset. Da vil du kunne se steinene/frøene.
  4. Bruk en skarp kniv og skjær frøene forsiktig ut uten å skade frøene.
  5. Tørk av frøene med en serviett eller litt tørkepapir. De er nemlig ganske slimete.
  6. Bruk f.eks neglene og skrap av det hvite øverste laget av frøet. Det er lettest om du holder frøet i tørkepapir og med den spisse enden opp. Der lager du en rift med neglen og drar forsiktig av skallet.
  7. Etter at frøene er avskallet, legger du dem mellom to lag av tørkepapir, tar vann på papiret (nesten så det renner) og så legger du denne flate “pakka” inn i en ziplock-pose, eller annen form for tett plast.
  8. Legg dette mørkt og varmt i ei uke. Her lå frøene på varmekablene på badet under et håndkle.

Etter ei uke skal frøene ha begynt å spire. Hos meg var det stor forskjell i spireprosessen. Det ene frøet var så vidt begynt å spire, mens det største frøet hadde fått en spire på nesten 2 cm. Jeg plantet frøene, to stk frø pr. potte i lett og fin såjord. Det frøet som hadde den største spiren vokste veldig fort og ble kraftig. Så hvis du skal velge ut noen av spirene, så velg de som er størst og har kommet lengst.

Om det blir noen trær av disse vekstene vil tida vise. Men det er spennende å se hva det blir til, og bare det å se hvor store spirene hadde kommet på kun en uke var ganske forbløffende. Jeg beklager at kvaliteten på bildene ikke er den beste. Jeg brukte mobilkamera – mest for dokumenteringen sin skyld.
Neste gang blir det kanskje planting av appelsintrær :)

April 25th, 2019 by admin

Ramsløk på Stokken

Ramsløk. Foto: Meg.

På søndag spurte Julie, min fine nabo, om noen hadde en båt hun kunne låne. Siden mine foreldre har en aluminiumsbalje på 9 fot, så tenkte jeg kanskje hun kunne låne den. Både motoren og båten fungerte som det skulle, og jeg fikk lov å være med! Vi kastet båten uti i Kongshavn og kjørte over til Stokken. Planen var å plukke ramsløk. Ingen av oss hadde plukket ramsløk på Stokken før, så det ble endel raving rundt frem og tilbake før vi fikk noen tips og fant stedet, som nå går under navnet Kajadalen.

Vi holdt på å bli spist opp av to sinte svaner da vi kom tilbake til båten, men jeg holdt dem på avstand med et svingtau mens Julie prøvde å få liv i motoren. Alt gikk til syvende og sist ganske bra, og neste gang vil det bli en enda mer behagelig tur pga at vi vet hvor ramsløken er og vi vet om skumle svaner på forhånd.

 

April 5th, 2019 by admin

Rød fluesopp

Foto: adege@Pixabay

Da jeg var liten lærte jeg at fluesopper var forferdelig giftige, og at jeg kunne dø bare jeg tok på den og slikket på fingeren. Dette er delvis sant. Når det gjelder rød fluesopp (lat. Amanita Muscaria) så er faktisk ikke denne soppen noe spesielt giftig. I rå tilstand kan den fremkalle oppkast, kvalme og vondt i magen. I tørket tilstand, derimot, har den blitt brukt som medisinplante i tusenvis av år. Men det skal nevnes at rød fluesopp kan gi hallusinasjoner, og den SKAL behandles med forsiktighet og respekt! Å begynne å innta tørket fluesopp alene uten å inneha kunnskap, vil jeg fraråde på det sterkeste. Det har aldri vært påvist dødsfall eller liknende i forbindelse med inntatt rød fluesopp.

Rød fluesopp må ikke forveksles med sine ganske så brutale fettere: Grønn og hvit fluesopp er ekstremt giftige, og er som oftest dødelige ved inntak uten behandling. Mennesker som er forgiftet på grønn og hvit fluesopp må ofte i dialyse (blodrensing) daglig livet ut for å overleve.

Tilbake til vår kjære Amanita. Tørket rød fluesopp er blitt brukt mot ymse plager, som alt fra kreftbehandling til andre fysiske og også psykiske/emosjonelle/mentale lidelser som angst, depresjon, stress, søvnproblemer etc. Hos urbefolkninger er soppen ofte en utbredt medisinplante, mens i industrialiserte områder har den blitt brukt av mindre kretser som et hallusinogen, det vil si at det er psykoaktivt og kan gi hallusinasjoner og forandre sanseinntrykk.

Rød fluesopp vokser ofte i symbiose med gran og bjørk, og det er dermed ganske vanlig å få øye på den i nærheten av disse trærne.

Neste gang du ser en rød fluesopp, så vær snill og huske på de medisinske egenskapene den har, og la den være. Den, som det meste annet, fortjener å leve der den står.

January 18th, 2019 by admin

Enkle stoffblomster

To svarte blomster oppå hverandre.

Jeg lærte å lage disse stoffblomstene for noen år siden. Jeg har laget flere stykker og bruker dem på hatter, hårspenner etc. Det morsomme er at man kan f.eks bytte dem ut når man ønsker slik at de passer til resten av antrekket. Har jeg f.eks en rød kåpe, så bruker jeg en rød blomst på alpelua mi. Blomstene er enkle å lage, og du kan bruke både mønstret og ensfarget stoff i de aller fleste varianter. Jeg har brukt satinstoff fra Stoff og Stil i ymse farger, men stoffrester du har liggende fungerer ypperlig.

Du trenger:
– stoff nok til 5 sirkler
– en asjett eller annen sirkel til å måle opp stoffet med
– saks, nål og tråd
– fin knapp som dekker hullet i midten (2 cm i diameter)
(- hårspenne, sikkerhetsnål etc.)

Du begynner med å klippe 5 sirkler, f.eks med en diameter på 15 cm. Så bretter du disse en gang slik at det blir en halvmåne. Etterpå bretter du dem en gang til slik at du får “1/4 pizzastykke”. Etter dette syr du opp og ned gjennom alle ytterkanten av “pizzastykket”. Når du har sydd gjennom den ene, fortsetter du å sy gjennom neste, og slik gjør du til alle er sydd sammen. Så fester du begynnelsen av tråden stramt med enden av tråden. Du vil nå ha en blomst med hull på midten. Dette hullet kan du dekke med en fin knapp som dekker alle skjøtene.

På blomsten på bildet mitt har jeg festet en liten blomst over en større. Neste gang jeg lager en blomst skal jeg huske å ta bilder eller filme underveis. :)

April 20th, 2018 by admin

Telysestake i drivved

For flere år siden fant jeg endel drivved som hadde drevet i land på Fuglevik på Søm. “Disse kan jeg nok få bruk for en dag”, tenkte jeg. Etter de hadde ligget og støvet ned oppå ei hylle i noen år fikk jeg endelig begynt på et prosjektet. Det ble en telysestake. Jeg boret fem hull med et knastbor på 50mm i diameter, så fant jeg noen glasslysestaker på Upstairs som jeg dyttet i hullene. Prøvde å passe på at høyden ble ca. lik. Kjettingen fant jeg på Jernia, og jeg måtte til slutt ty til eBay for å få tak i beslagene som den henger i. Egentlig er dette oppheng til blomster, men de fungerte utmerket til mitt behov. Slik ble resultatet. Siden jeg er litt over gjennomsnittet redd for brann er planen å helle litt sand i glassene for å prøve å frigjøre litt varme.

August 17th, 2017 by admin

Shetland 2017

Bilder og tekst fra Shetlandsturen i august 2017.


Tirsdag 11. Juli
Vi stod opp grytidlig i dag for å rekke flyet fra Kristiansand. Det gikk kl 7:30. Vi mellomlandet i Bergen der vi måtte bytte fly. Flyturen til Aberdeen gikk raskt og smertefritt. Da vi landet, tok vi bussen til Aberdeen havn der Northlink Ferries-båtene ligger til kai. Vi fikk stuet inn koffertene på terminalen før vi dro på en liten sightseeing-tur i Aberdeen. Kl 15 bordet vi MV Hjaltland som dro fra havn kl 17. Det ble en veldig lang og kald natt. Vi trodde vi hadde bestilt lugar, men det var visst bare til hjemveien. Jeg hadde ikke med meg noe varme klær, og det var sikkert ikke mer enn 14 grader. Vi fikk låne et par syltynne fleecepledd, som ikke hjalp stort. I tillegg var det vanskelig å sove i liggestolene fordi alle lysene stod på, og de var nærmest blå – ikke akkurat noe man klarer å sove i.

Onsdag 12. Juli
Vi overlevde natta og var i havn i Lerwick rundt kl 9. Der plukket vi opp leiebilen, en knallrød Kia Creed, som ble vår gode venn på turen. Jeg anbefaler å ha leiebil når man besøker Shetland, så kan man komme hvor man vil når man vil. Det går endel busser her, men da er man bundet opp til en timeplan. Bjørn Erik, som aldri har kjørt venstrekjøring tidligere, måtte virkelig skjerpe seg for å kjøre riktig. Etter litt trening gikk det veldig bra. Folk på Shetland er både hyggelige og tålmodige, og har nok vært vitner til endel merkelig turistkjøring tidligere. Vi prøvde derfor å ta oss god tid. Vi dro til leiligheten i Cunningsburgh, som vi hadde bestilt via AirBnB. Den var ikke rengjort da vi kom, siden vi kom altfor tidlig, men vi var frekke nok og låste oss inn og jeg sovnet på sofaen med et brak etter omtrent to netter uten søvn. Vaskedamene kom og vasket mens vi var der. Vi spurte om alt vi lurte på og de var tålmodige nok til å svare. “You gave us away”, er noe flere har svart når vi har fortalt at vi er fra Norge. Vi kan heldigvis skylde på danskene. Kong Christian I av Danmark, gav nemlig Shetland til Skottland som medgift i et giftemål. Shetland var nemlig norsk før dette. Vikingene hadde bosatt seg her tidligere. Etter vi hadde installert oss, fant vi en Tesco-butikk på Google Maps som ligger nærme Lerwick. Der fikk vi tak i mat. Vi var fremdeles utslitt etter 2 netter nesten uten søvn, så vi sovnet fort denne natta.

Torsdag 13. Juli
Denne dagen prøvde Bjørn Erik fiskelykken, mens jeg var på ridetur på islandshest. Rideturen var orgnisert av Dorothy Sales, som driver Houlls Horses and Hounds på East Burra. Det var en nydelig tur på ca. en time. Ønsker du å ri her, så er det letteste å ta kontakt med Dorothy via Facebook-gruppen hennes. Etterpå dro vil til Banna Minn-stranda på West Burra og kjørte litt rundt omkring og studerte sauer, ponnier og resten av landskapet.

Fredag 14. Juli
Først dro vi mot Lerwick og Tesco-butikken for å kjøpe mer mat, samt vann. Det er mulig å drikke kranvannet her, men det lukter litt klor av det, så vi valgte å kjøpe vann. På tilbakeveien sørover, traff vi på en nydelig flokk med Shetlandsponnier som vi måtte hilse på. Etterpå dro vi sørover til St. Ninian-stranda hvor man kan gå over til St. Ninian-øya. Dette er en fantastisk strand på vestkysten av “mainland”. Etter å ha vandret frem og tilbake og tatt ca 500 bilder, dro vi videre til Sumburgh Head-fyret, hvor vi traff på en stor flokk med lundefugler. De må ha vært vant til folk, for vi kunne komme ganske tett på noen av dem.

Lørdag 15. Juli
Lørdag dro vi til Jarlshof, som er en arkeologisk plass hvor det har vært bosetninger mer enn 2000 år f.Kr. Jarlshof holder egentlig stengt ved det andre kaller dårlig vær (dvs vind og regn), men siden vi hadde kledd oss fornuftig fikk vi lov å gå rundt og kikke likevel. Etter å ha vandret rundt litt og prøvd å forhindre å drukne kameraet, drakk vi en kaffe på Jarlshof hotell, før vi dro videre til Scalloway-museet i Scalloway. Scalloway-museet er et flott museum med klenodier helt tilbake til neolittisk tid. Det var et eget monter med vikingfunn, og en stor egen avdeling for Shetland bus. Shetland bus er ingen buss, men et fellesnavn for samarbeidet mellom Shetlendere/engelskmenn og nordmenn under andre verdenskrig, hvor det pågikk hemmelige operasjoner for å sende hemmelige dokumenter frem og tilbake med båter over nordsjøen. Den mest kjente skipperen fra denne tida er Shetland-Larsen (Leif Andreas Larsen). Det var ikke han som hadde de fleste turene over, men det var han som tok de største sjansene, ifølge guiden. Han pleide å spille fullstendig dum da han måtte forklare seg for tyskerne, og dette reddet ham. Ingen tyskere trodde han var smart nok til å utgjøre noen trussel.

Søndag 16. Juli
Søndag dro vi til Levenwick-stranda, som ligger ca 10 minutter fra leiligheten. Det er virkelig en vakker strand. Etterpå dro vi videre til ‘Croft House museum‘ i Dunrossness, hvor det ligger et gammelt hus fra ca 1800-tallet med historisk inventar. Der jobbet det en veldig hyggelig guide, som lærte oss mye om gårdslivet på 1800-tallet. Det finnes omtrent ikke trær på Shetland, så de bruker tørket torv som brensel. Det lukter godt og gir god varme i tillegg. Vi traff på en vær med altfor kort nakke/hals? Jfr. bildet med sauen som gresser halvveis liggende. Etterpå dro vi tilbake til Jarlshof, for å ta noen flere bilder av de gamle ruinene, og av fyrtårnet på Sumburgh Head og stranda rett ved Sumburgh, som heter West Voe beach. Vi fikk med oss en nydelig solnedgang her.

Mandag 17. Juli
Mandag var vi på en liten shoppingtur i Lerwick. Jeg måtte nemlig ha nytt minnekort til kameraet, og Bjørn Erik måtte ha nye sko. Jeg fant en fantastisk garnbutikk, Jamieson’s of Shetland, hvor jeg kjøpte med meg garn av ekte Shetlands-sau. Vi vandret litt rundt i sentrum før vi spiste middag på Jojos. Her har de god mat og store porsjoner til en ganske billig penge. Før vi dro hjem ,var vi innom Broch of Clickimin (uttales BråR – med en rulle-r og så en skarre-r). Dette er et eldgammelt rundhus fra ca. 1000 år f. Kr.

Tirsdag 18. Juli
Tirsdag bestemte vi oss for å kjøre litt nordover. Første stopp var ved Thingwall (av norrønt Þingvöllr (Tingvall), vikingenes gamle Ting-sted. Selve tingstedet ligger på denne lille øya nord i innsjøen, og det gikk en stenbru over til øya fra fastlandet. Etterpå fortsatte vi nordover til vi kom til Voe og den gamle kirka i Voe. Her måtte vi redde et lam som hadde kommet seg over på feil side av gjerdet. Jeg var gjerde-åpner mens Bjørn Erik fungerte som sheep-dog, og fikk loset lammet tilbake til mammaen sin. Vi tok et par bilder av den gamle steinkirka i Voe. Vi hadde ikke anledning til å gå inn i den, siden den var falleferdig.

Etterpå dro vi videre til Mavis Grind, der Atlanterhavet ligger på vestsiden og Nordsjøen ligger på østsiden – kun delt opp av en smal vei. Tidligere bar de båtene over dette stedet da de skulle fra det ene havet til det andre for å slippe å kjøre helt rundt. Til slutt dro vi til Braewick Cafe, hvor vi kjøpte en kaffe mens vi studerte klippene og ‘the drongs’ (noen veldig høye rare steiner ute i havet). Videre dro vil til Eshaness fyrtårn, der det var nydelig utsikt, og veeeeeeldig langt ned. Jeg håpte jeg kunne kurere høydeskrekken min her, men det fungerte ikke så bra. Dette stedet er kun egnet for små barn om de går i bånd! Her er det 60-70 meter rett ned i havet. Og siden det blåser endel, er det ekstra skummelt. Men det ble noen fine bilder.

Onsdag 19. Juli
Denne dagen dro vi nordover for å besøke ‘Stanydale Temple’. Dette er et neolittisk sted, hvor det har vært befolkning fra ca 2500 år f. Kr. Vi kjørte helt feil denne dagen, men dette førte til at vi fikk med oss enda noen flotte steder. Stanysdale temple er ikke markert på Google Maps enda, men det er Stanydale tettstedet. Men for å komme til tempelet må du kjøre på den veien som går sør for Stanysdale fra nord-øst til sør-vest og parkere der det står et skilt til ‘Stanysdale Temple’. Jeg har prøvd å sette inn en ‘Parking for Stanysdale Temple trail’-markør i Google. Vi får bare vente og se om de kan få lagt den inn. Det er uansett en liten parkeringsplass langs denne veien, der du må stoppe for å komme til tempelet.

Torsdag 20. Juli
Vi måtte opp tidlig for å pakke oss ut av leiligheten, siden dette var siste dagen på Shetland. Etter pakking, dro vi inn til Lerwick der vi måtte levere bilen innen klokken 10. Siden det pøste ned, valgte leiefirmaet (Bolts) å kjøre oss gratis ned til ‘Shetland museum‘ i Lerwick. Det er sånn med folk på Shetland. De har tid og hjerte til det meste. Vi fikk også lov til å sette bagasjen hos billeiefirmaet, så vi slapp å spankulere rundt i Lerwick med all bagasjen.
Shetland museum er et flott museum, som både er historisk, geologisk og kulturelt. Mens vi tok oss en hvil på museumssofaen, kom det tre personer bort og studerte nålebindingen min og spurte hva det var. Jeg forklarte at dette var noe Europeere drev med før den moderne strikkingen kom til kontinentet. De var svært interesserte. Det viste seg at to av personene var representanter fra Shetland Wool Week, som er et digert arrangement som holdes hvert år på Shetland. De ville gjerne vite mer om nålebinding og foreslo at jeg kom tilbake i September under ‘ull-uka’. Etter besøket på museet spiste vi på Mareel Café. Vi hadde egentlig planlagt å spise på museet, men den restauranten har så god mat at man må forhåndsreservere bord for å få plass. Etter matbiten dro vi ut i Lerwick sentrum. Der traff vi på Connor, den sjarmenrende geita, som stod sammen med matfar og samlet inn penger til et varmesøkende kamera til Shetlands kystvakt. Connor er veldig glad i å bli klødd bak på ryggen. Han var vennlig og nysgjerrig på alle. Jeg anbefaler å gi Connor og matfar en liten slant hvis du skal til Lerwick. Varmesøkende kameraer gjør letejobben etter mennesker i nød mye lettere for letemannskapet, og for Shetland, med sin lunefulle kyst er et slikt kamera et must. Du kan også donere til Connor på Facebook-siden hans. Skal du til Lerwick, anbefaler jeg å stikke innom Love from Shetland-butikken, hvor det selges håndlagde geitemelksåper. Det er matmor til Connor som driver denne butikken. Etter en rask matbit på Monterey Jack’s, tok vi en taxi til Bolts bilutleie og hentet bagasjen før vi dro til fergeterminalen. Denne gangen hadde vi fått lugar på ferga – hurra! Det var en helt annen opplevelse. Det var endel sjø mot Aberdeen, men jeg lå i den myke senga mi og holdt fingeren på navlen, så kvalmen forsvant og bølgene vugget meg i søvn.

Fredag 21. Juli
Vi ankom Aberdeen kl 7 men fikk lov å være i båten til 9.30, så vi tok oss god tid. Vi tok en taxi fra fergeterminalen i Aberdeen og rett til flyplassen. Vi sjekket inn bagasjen og slo ihjel ca 10 timer på flyplassen. Med god kaffe, mat i magen og nok lesestoff gikk det forsåvidt greit. Jeg fant meg en superduper tripod til kameraet på flyplassen, og Bjørn Erik kjøpte sjokolade. Vi kom oss til Bergen og så videre til Kristiansand, hvor vi landet rundt kl 22:30. Mamma var så snill som kom og hentet oss på flyplassen.

Takk for nå, Shetland!
Det er store muligheter for at vi kommer tilbake. Vi fikk jo tross alt bare med oss en av øyene.

10 kjappe om Shetland:
1. Shetland består av 3 hovedøyer: Main island, Yell og Unst. Det tar ca 2 1/2 time å kjøre fra helt syd på sørøya til helt nord på nordøya.
2. Landskapet i Shetland består av grønne enger. Det er svært få trær her.
3. Vi traff kun på hyggelige folk på Shetland. Shetlendere har som regel tid til en prat og synes det er hyggelig med norske turister.
4. Shetland er underlagt Skottland, men de fleste shetlendere vi traff på skulle gjerne vært underlagt Norge i stedet.
5. Shetland har ingen historie med sekkepiper og annen skotsk kultur. De ser på kulturen sin som norsk og blir fornærmet av sekkepipespilling for turister.
6. Shetland har tre små flyplasser, hvor det kan lande småfly til/fra Shetland og Skottland/Norge.
7. Shetland har en egen hunderase (Shetland sheepdog), ponnirase (Shetlandpony) og sauerase (Shetland sheep).
8. Hovedeksportsartiklene fra Shetland er olje og sauekjøtt.
9. Det pleide å gå ferge fra Bergen via Færøyene, Island og Shetland tidligere. Dessverre har denne sluttet å gå.
10. Stedsnavn i Shetland bærer i nesten alle tilfellene norrøne preg, dvs
Lerwick = Leirvika
Baltasound = Sundet ved Balts øy
Haroldswick = Haralds Vik
Papa Stour = Den store øya der prestene bor
Sandwick = Sandvik
Girlsta = Geirhildstaδir, der Geirhilda bor
Muckle Roe = Mikla = stor. Roe = Rød
Flere stedsnavn med norrøne forklaringer kan du finne her.

Save

Save

Save

Save

May 16th, 2017 by admin

Modelleringsleire/skulpturleire (polymer clay)

Frihåndshjertet i modeleringsleire.
Foto: Karine T. Knudsen/Titanica Art

I helga kjøpte jeg en liten pakke modeleringsleire (polymer clay) for å se om jeg kunne lage noe gøy. Jeg kjøpte sort leire og har shinet den med en metallic bronsefarget øyeskygge jeg hadde liggende. Dette hjertet ble et av resultatene. Ganske skjevt, ting hulter til bulter men med sin egen sjarm. Det minnet meg om Tim Burton-filmen ‘Corpse Bride’. Det blir kanskje et smykkeanheng en eller annen gang

Jeg har aldri prøvd slik leire før, og det første jeg merket meg var at den var mer gummiaktig enn vanlig mineralleire. Den er oljebasert, så den kan ikke vannes ut, men etter å ha lest litt på nettet fant jeg ut at man kan bruke en dæsj kokosolje om den er for hard å jobbe med. Dessverre fant jeg ut dette etter at jeg hadde brukt opp de fleste kreftene på å mykgjøre den ved å kna og kjevle til hendene visnet. Leiren jeg kjøpte heter Fimo Soft Black, og jeg kjøpte den på Panduro Hobby. Etter at jeg til slutt hadde fått leiren myk nok, så formet jeg den sånn som jeg ønsket, shinet den og stekte den på bakepapir i 110º i 30 minutter.

Etter å ha prøvd meg litt frem har jeg følgende råd å gi:
* Hvis leiren er veldig hard kan den legges på f.eks en lampeskjerm som er litt varm, men pass godt på. Den må ikke bli for varm og myk heller.
* Hvis du bruker sort leire, så fetter ofte fargen over på hendene og det er umulig å få av med vanlig såpe. Da er det lurt å ta en halv teskje kokosolje og gni hendene med. Så tørkes fargen enkelt av med litt papirtørkle.
* Bruk et underlag som gjør at leiren glipper, f.eks en helt glatt plastikkmatte eller bakepapir. Det er veldig ergerlig å ha brukt lang tid på en ting, og så går hele greia til hekkfjell når du skal ha det inn i ovnen.
* Skal tingen du lager henges opp på veggen så kan du sette i en wire i toppen, som brukes som feste, før du steker den.

Resultat etter brainstorming ang. hva jeg kan bruke av ting jeg har liggende hjemme til andre leireprosjekter, dvs alt som kan lage struktur og form – eller farge:
kakeformer, kam, stempler, trefjøl, smykker jeg allerede har, metallbørste, nåler, blondekanter, stålwire, settesteiner, vanlige steiner/fjell, perler, krystallglass, kjetting/kjede, knapper, naturblader, bark, trestamme, kongler, lava, skjell, kraftige tekstiler, flettestrå, røtter, drivved, svamp.

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save