Titanica Art

~ Karine T. Knudsen ~
August 17th, 2017 by admin

Shetland 2017

Bilder og tekst fra Shetlandsturen i august 2017.


Tirsdag 11. Juli
Vi stod opp grytidlig i dag for å rekke flyet fra Kristiansand. Det gikk kl 7:30. Vi mellomlandet i Bergen der vi måtte bytte fly. Flyturen til Aberdeen gikk raskt og smertefritt. Da vi landet, tok vi bussen til Aberdeen havn der Northlink Ferries-båtene ligger til kai. Vi fikk stuet inn koffertene på terminalen før vi dro på en liten sightseeing-tur i Aberdeen. Kl 15 bordet vi MV Hjaltland som dro fra havn kl 17. Det ble en veldig lang og kald natt. Vi trodde vi hadde bestilt lugar, men det var visst bare til hjemveien. Jeg hadde ikke med meg noe varme klær, og det var sikkert ikke mer enn 14 grader. Vi fikk låne et par syltynne fleecepledd, som ikke hjalp stort. I tillegg var det vanskelig å sove i liggestolene fordi alle lysene stod på, og de var nærmest blå – ikke akkurat noe man klarer å sove i.

Onsdag 12. Juli
Vi overlevde natta og var i havn i Lerwick rundt kl 9. Der plukket vi opp leiebilen, en knallrød Kia Creed, som ble vår gode venn på turen. Jeg anbefaler å ha leiebil når man besøker Shetland, så kan man komme hvor man vil når man vil. Det går endel busser her, men da er man bundet opp til en timeplan. Bjørn Erik, som aldri har kjørt venstrekjøring tidligere, måtte virkelig skjerpe seg for å kjøre riktig. Etter litt trening gikk det veldig bra. Folk på Shetland er både hyggelige og tålmodige, og har nok vært vitner til endel merkelig turistkjøring tidligere. Vi prøvde derfor å ta oss god tid. Vi dro til leiligheten i Cunningsburgh, som vi hadde bestilt via AirBnB. Den var ikke rengjort da vi kom, siden vi kom altfor tidlig, men vi var frekke nok og låste oss inn og jeg sovnet på sofaen med et brak etter omtrent to netter uten søvn. Vaskedamene kom og vasket mens vi var der. Vi spurte om alt vi lurte på og de var tålmodige nok til å svare. “You gave us away”, er noe flere har svart når vi har fortalt at vi er fra Norge. Vi kan heldigvis skylde på danskene. Kong Christian I av Danmark, gav nemlig Shetland til Skottland som medgift i et giftemål. Shetland var nemlig norsk før dette. Vikingene hadde bosatt seg her tidligere. Etter vi hadde installert oss, fant vi en Tesco-butikk på Google Maps som ligger nærme Lerwick. Der fikk vi tak i mat. Vi var fremdeles utslitt etter 2 netter nesten uten søvn, så vi sovnet fort denne natta.

Torsdag 13. Juli
Denne dagen prøvde Bjørn Erik fiskelykken, mens jeg var på ridetur på islandshest. Rideturen var orgnisert av Dorothy Sales, som driver Houlls Horses and Hounds på East Burra. Det var en nydelig tur på ca. en time. Ønsker du å ri her, så er det letteste å ta kontakt med Dorothy via Facebook-gruppen hennes. Etterpå dro vil til Banna Minn-stranda på West Burra og kjørte litt rundt omkring og studerte sauer, ponnier og resten av landskapet.

Fredag 14. Juli
Først dro vi mot Lerwick og Tesco-butikken for å kjøpe mer mat, samt vann. Det er mulig å drikke kranvannet her, men det lukter litt klor av det, så vi valgte å kjøpe vann. På tilbakeveien sørover, traff vi på en nydelig flokk med Shetlandsponnier som vi måtte hilse på. Etterpå dro vi sørover til St. Ninian-stranda hvor man kan gå over til St. Ninian-øya. Dette er en fantastisk strand på vestkysten av “mainland”. Etter å ha vandret frem og tilbake og tatt ca 500 bilder, dro vi videre til Sumburgh Head-fyret, hvor vi traff på en stor flokk med lundefugler. De må ha vært vant til folk, for vi kunne komme ganske tett på noen av dem.

Lørdag 15. Juli
Lørdag dro vi til Jarlshof, som er en arkeologisk plass hvor det har vært bosetninger mer enn 2000 år f.Kr. Jarlshof holder egentlig stengt ved det andre kaller dårlig vær (dvs vind og regn), men siden vi hadde kledd oss fornuftig fikk vi lov å gå rundt og kikke likevel. Etter å ha vandret rundt litt og prøvd å forhindre å drukne kameraet, drakk vi en kaffe på Jarlshof hotell, før vi dro videre til Scalloway-museet i Scalloway. Scalloway-museet er et flott museum med klenodier helt tilbake til neolittisk tid. Det var et eget monter med vikingfunn, og en stor egen avdeling for Shetland bus. Shetland bus er ingen buss, men et fellesnavn for samarbeidet mellom Shetlendere/engelskmenn og nordmenn under andre verdenskrig, hvor det pågikk hemmelige operasjoner for å sende hemmelige dokumenter frem og tilbake med båter over nordsjøen. Den mest kjente skipperen fra denne tida er Shetland-Larsen (Leif Andreas Larsen). Det var ikke han som hadde de fleste turene over, men det var han som tok de største sjansene, ifølge guiden. Han pleide å spille fullstendig dum da han måtte forklare seg for tyskerne, og dette reddet ham. Ingen tyskere trodde han var smart nok til å utgjøre noen trussel.

Søndag 16. Juli
Søndag dro vi til Levenwick-stranda, som ligger ca 10 minutter fra leiligheten. Det er virkelig en vakker strand. Etterpå dro vi videre til ‘Croft House museum‘ i Dunrossness, hvor det ligger et gammelt hus fra ca 1800-tallet med historisk inventar. Der jobbet det en veldig hyggelig guide, som lærte oss mye om gårdslivet på 1800-tallet. Det finnes omtrent ikke trær på Shetland, så de bruker tørket torv som brensel. Det lukter godt og gir god varme i tillegg. Vi traff på en vær med altfor kort nakke/hals? Jfr. bildet med sauen som gresser halvveis liggende. Etterpå dro vi tilbake til Jarlshof, for å ta noen flere bilder av de gamle ruinene, og av fyrtårnet på Sumburgh Head og stranda rett ved Sumburgh, som heter West Voe beach. Vi fikk med oss en nydelig solnedgang her.

Mandag 17. Juli
Mandag var vi på en liten shoppingtur i Lerwick. Jeg måtte nemlig ha nytt minnekort til kameraet, og Bjørn Erik måtte ha nye sko. Jeg fant en fantastisk garnbutikk, Jamieson’s of Shetland, hvor jeg kjøpte med meg garn av ekte Shetlands-sau. Vi vandret litt rundt i sentrum før vi spiste middag på Jojos. Her har de god mat og store porsjoner til en ganske billig penge. Før vi dro hjem ,var vi innom Broch of Clickimin (uttales BråR – med en rulle-r og så en skarre-r). Dette er et eldgammelt rundhus fra ca. 1000 år f. Kr.

Tirsdag 18. Juli
Tirsdag bestemte vi oss for å kjøre litt nordover. Første stopp var ved Thingwall (av norrønt Þingvöllr (Tingvall), vikingenes gamle Ting-sted. Selve tingstedet ligger på denne lille øya nord i innsjøen, og det gikk en stenbru over til øya fra fastlandet. Etterpå fortsatte vi nordover til vi kom til Voe og den gamle kirka i Voe. Her måtte vi redde et lam som hadde kommet seg over på feil side av gjerdet. Jeg var gjerde-åpner mens Bjørn Erik fungerte som sheep-dog, og fikk loset lammet tilbake til mammaen sin. Vi tok et par bilder av den gamle steinkirka i Voe. Vi hadde ikke anledning til å gå inn i den, siden den var falleferdig.

Etterpå dro vi videre til Mavis Grind, der Atlanterhavet ligger på vestsiden og Nordsjøen ligger på østsiden – kun delt opp av en smal vei. Tidligere bar de båtene over dette stedet da de skulle fra det ene havet til det andre for å slippe å kjøre helt rundt. Til slutt dro vi til Braewick Cafe, hvor vi kjøpte en kaffe mens vi studerte klippene og ‘the drongs’ (noen veldig høye rare steiner ute i havet). Videre dro vil til Eshaness fyrtårn, der det var nydelig utsikt, og veeeeeeldig langt ned. Jeg håpte jeg kunne kurere høydeskrekken min her, men det fungerte ikke så bra. Dette stedet er kun egnet for små barn om de går i bånd! Her er det 60-70 meter rett ned i havet. Og siden det blåser endel, er det ekstra skummelt. Men det ble noen fine bilder.

Onsdag 19. Juli
Denne dagen dro vi nordover for å besøke ‘Stanydale Temple’. Dette er et neolittisk sted, hvor det har vært befolkning fra ca 2500 år f. Kr. Vi kjørte helt feil denne dagen, men dette førte til at vi fikk med oss enda noen flotte steder. Stanysdale temple er ikke markert på Google Maps enda, men det er Stanydale tettstedet. Men for å komme til tempelet må du kjøre på den veien som går sør for Stanysdale fra nord-øst til sør-vest og parkere der det står et skilt til ‘Stanysdale Temple’. Jeg har prøvd å sette inn en ‘Parking for Stanysdale Temple trail’-markør i Google. Vi får bare vente og se om de kan få lagt den inn. Det er uansett en liten parkeringsplass langs denne veien, der du må stoppe for å komme til tempelet.

Torsdag 20. Juli
Vi måtte opp tidlig for å pakke oss ut av leiligheten, siden dette var siste dagen på Shetland. Etter pakking, dro vi inn til Lerwick der vi måtte levere bilen innen klokken 10. Siden det pøste ned, valgte leiefirmaet (Bolts) å kjøre oss gratis ned til ‘Shetland museum‘ i Lerwick. Det er sånn med folk på Shetland. De har tid og hjerte til det meste. Vi fikk også lov til å sette bagasjen hos billeiefirmaet, så vi slapp å spankulere rundt i Lerwick med all bagasjen.
Shetland museum er et flott museum, som både er historisk, geologisk og kulturelt. Mens vi tok oss en hvil på museumssofaen, kom det tre personer bort og studerte nålebindingen min og spurte hva det var. Jeg forklarte at dette var noe Europeere drev med før den moderne strikkingen kom til kontinentet. De var svært interesserte. Det viste seg at to av personene var representanter fra Shetland Wool Week, som er et digert arrangement som holdes hvert år på Shetland. De ville gjerne vite mer om nålebinding og foreslo at jeg kom tilbake i September under ‘ull-uka’. Etter besøket på museet spiste vi på Mareel Café. Vi hadde egentlig planlagt å spise på museet, men den restauranten har så god mat at man må forhåndsreservere bord for å få plass. Etter matbiten dro vi ut i Lerwick sentrum. Der traff vi på Connor, den sjarmenrende geita, som stod sammen med matfar og samlet inn penger til et varmesøkende kamera til Shetlands kystvakt. Connor er veldig glad i å bli klødd bak på ryggen. Han var vennlig og nysgjerrig på alle. Jeg anbefaler å gi Connor og matfar en liten slant hvis du skal til Lerwick. Varmesøkende kameraer gjør letejobben etter mennesker i nød mye lettere for letemannskapet, og for Shetland, med sin lunefulle kyst er et slikt kamera et must. Du kan også donere til Connor på Facebook-siden hans. Skal du til Lerwick, anbefaler jeg å stikke innom Love from Shetland-butikken, hvor det selges håndlagde geitemelksåper. Det er matmor til Connor som driver denne butikken. Etter en rask matbit på Monterey Jack’s, tok vi en taxi til Bolts bilutleie og hentet bagasjen før vi dro til fergeterminalen. Denne gangen hadde vi fått lugar på ferga – hurra! Det var en helt annen opplevelse. Det var endel sjø mot Aberdeen, men jeg lå i den myke senga mi og holdt fingeren på navlen, så kvalmen forsvant og bølgene vugget meg i søvn.

Fredag 21. Juli
Vi ankom Aberdeen kl 7 men fikk lov å være i båten til 9.30, så vi tok oss god tid. Vi tok en taxi fra fergeterminalen i Aberdeen og rett til flyplassen. Vi sjekket inn bagasjen og slo ihjel ca 10 timer på flyplassen. Med god kaffe, mat i magen og nok lesestoff gikk det forsåvidt greit. Jeg fant meg en superduper tripod til kameraet på flyplassen, og Bjørn Erik kjøpte sjokolade. Vi kom oss til Bergen og så videre til Kristiansand, hvor vi landet rundt kl 22:30. Mamma var så snill som kom og hentet oss på flyplassen.

Takk for nå, Shetland!
Det er store muligheter for at vi kommer tilbake. Vi fikk jo tross alt bare med oss en av øyene.

10 kjappe om Shetland:
1. Shetland består av 3 hovedøyer: Main island, Yell og Unst. Det tar ca 2 1/2 time å kjøre fra helt syd på sørøya til helt nord på nordøya.
2. Landskapet i Shetland består av grønne enger. Det er svært få trær her.
3. Vi traff kun på hyggelige folk på Shetland. Shetlendere har som regel tid til en prat og synes det er hyggelig med norske turister.
4. Shetland er underlagt Skottland, men de fleste shetlendere vi traff på skulle gjerne vært underlagt Norge i stedet.
5. Shetland har ingen historie med sekkepiper og annen skotsk kultur. De ser på kulturen sin som norsk og blir fornærmet av sekkepipespilling for turister.
6. Shetland har tre små flyplasser, hvor det kan lande småfly til/fra Shetland og Skottland/Norge.
7. Shetland har en egen hunderase (Shetland sheepdog), ponnirase (Shetlandpony) og sauerase (Shetland sheep).
8. Hovedeksportsartiklene fra Shetland er olje og sauekjøtt.
9. Det pleide å gå ferge fra Bergen via Færøyene, Island og Shetland tidligere. Dessverre har denne sluttet å gå.
10. Stedsnavn i Shetland bærer i nesten alle tilfellene norrøne preg, dvs
Lerwick = Leirvika
Baltasound = Sundet ved Balts øy
Haroldswick = Haralds Vik
Papa Stour = Den store øya der prestene bor
Sandwick = Sandvik
Girlsta = Geirhildstaδir, der Geirhilda bor
Muckle Roe = Mikla = stor. Roe = Rød
Flere stedsnavn med norrøne forklaringer kan du finne her.

Save

Save

Save

Save

June 24th, 2017 by admin

Har noen stjålet bildet ditt?

Selv om “alle” gjør det, er det ikke lov å bruke, dele, forandre og laste opp andres bilder uten lisens fra fotograf/eier. Jeg opplevde nettopp at en person stjal et av bildene mine, lastet det opp på en offentlig server uten å spørre eller kreditere meg og i tillegg satte seg selv som eier av bildet/som fotograf. Om alt dette var med overlegg, aner jeg ikke. Men det føltes vondt.

Foto: succo @ Pixabay.com

Normalt lar jeg mye passere når det gjelder å “tyvlåne” bildene mine, så lenge folk krediterer meg, men det er likevel ulovlig. Det koster penger, tid og krefter å ta gode bilder. Det er ikke snakk om å reise forbi et sted og knipse et mobilbilde. I tillegg til å komme meg dit jeg skal fotografere, tar det tid å rekognosere området, pakke opp utstyr, stille inn kamera, skyte bildet, prøve ut nye vinkler, skyte flere bilder, kjøre hjem igjen og så bruke tid på etterbehandling. Software koster også penger. Derfor er det utrolig kjipt når noen er frekke nok til å bruke bilder uten å be om lov.

Hvordan kan du finne ut om noen bruker bildene dine uten lov?
“Google reverse image search” er en add-on til blant annet nettleserne Firefox og Chrome, som gjør at du kan gå inn på bildet ditt, høyreklikke og så velge “Search image by Google”. Da kan Google automatisk finne duplikater av bildene dine lastet opp på andre nettsteder. Google sin søkemotor er smart nok til å også finne endrede utgaver av ditt bilde, innen rimelighetens grenser.

Print-screen – Google Image Search

Har du blitt utsatt for bildetyveri?
Da kan du sende regning til vedkommende som har stjålet bildet. Denne malen kan du bruke.

Hvilke bilder har du lov til å bruke?
Hvis du får tillatelse av fotografen, så kan du bruke bildet, men da er det viktig at dere har en skriftlig avtale på hvor og når og hvordan bildet kan brukes. Det at du får lov å bruke bildet til ett prosjekt, betyr ikke nødvendigvis at du kan bruke det andre steder. Fotografen ønsker som regel å bli kreditert (at du setter navnet hans/hennes på bildet). Noen har også en tidsfrist over hvor lenge du kan bruke bildet. Alt dette er det viktig å få klarhet i på forhånd , og det er viktig at du har en skriftlig avtale, slik at om det blir konflikt i ettertid, så har du noe å gå ut ifra.
Det finnes endel nettsteder der fotografer laster opp bilder de har tatt og gir videre alle rettigheter. Dvs at du kan fritt bruke bildene hvor som helst, forandre og dele dem, og du trenger ikke engang å kreditere fotografen. Et av disse nettstedene er Pixabay.com. Jeg har brukt mange bilder fra Pixabay på bloggen min. Selv om kreditering ikke kreves, velger jeg likevel normalt sett å oppgi fotografens navn, av ren rutine.

Jeg anbefaler å følge siden Bildetyveri på Facebook. De har også en hjemmeside. Her kan man også søke råd om man får åndsverket sitt misbrukt.

Hva kan du gjøre hvis noen stjeler bildet ditt og laster det opp på f.eks amerikanske nettsteder som Flickr, Photobucket etc.?
Hvis noen har tatt bildet ditt fra ditt nettsted og lastet det opp ulovlig andre steder på internett, kan du ofte sende en mail til abuse@nettsted (f.eks abuse@photobucket.com) Du kan kopiere det som står under her og bruke det i mailen for å få nettstedet til å fjerne bildet ditt. Bytt ut alt som står med rødt, slik at det passer. Jeg kan ikke garantere at det alltid fungerer, men Photobucket var veldig raske med å fjerne bildet mitt.

——————————————————————————————————————————————
NOTICE OF ALLEGED COPYRIGHT INFRINGEMENT (som subject/emne i mailen)

Dear Sirs,

THIS IS A NOTICE OF ALLEGED COPYRIGHT INFRINGEMENT

This photo has been stolen/changed and used without my consent:
LINK: Link-til-det-stedet-der-noen-har-lastet-opp-bildet-ditt-ulovlig

It was originally posted by me on this URL:
LINK: Link-til-der-du-selv-har-lastet-opp-ditt-bilde

My contact information:
Name: Navnet ditt
Adress: Hele postadressen din, poststed og land
E-mail: Mailadressen din
Phone: Hele telefonnummeret ditt, inkludert landskode

I hereby state that I have a good faith belief that the disputed use of the copyrighted material is not authorized by the copyright owner, its agent, or the law (e.g., fair use)

I hereby state that the information in this Notice is accurate and, under penalty of perjury that I am the copyright owner, or authorized to act on behalf of the copyright owner or I am authorized to act under an exclusive right of the copyright that is allegedly infringed.

My electronic signature: Hele navnet ditt.

Best regards, Navnet ditt

——————————————————————————————————————————————

 

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

May 16th, 2017 by admin

Modelleringsleire/skulpturleire (polymer clay)

Frihåndshjertet i modeleringsleire.
Foto: Karine T. Knudsen/Titanica Art

I helga kjøpte jeg en liten pakke modeleringsleire (polymer clay) for å se om jeg kunne lage noe gøy. Jeg kjøpte sort leire og har shinet den med en metallic bronsefarget øyeskygge jeg hadde liggende. Dette hjertet ble et av resultatene. Ganske skjevt, ting hulter til bulter men med sin egen sjarm. Det minnet meg om Tim Burton-filmen ‘Corpse Bride’. Det blir kanskje et smykkeanheng en eller annen gang

Jeg har aldri prøvd slik leire før, og det første jeg merket meg var at den var mer gummiaktig enn vanlig mineralleire. Den er oljebasert, så den kan ikke vannes ut, men etter å ha lest litt på nettet fant jeg ut at man kan bruke en dæsj kokosolje om den er for hard å jobbe med. Dessverre fant jeg ut dette etter at jeg hadde brukt opp de fleste kreftene på å mykgjøre den ved å kna og kjevle til hendene visnet. Leiren jeg kjøpte heter Fimo Soft Black, og jeg kjøpte den på Panduro Hobby. Etter at jeg til slutt hadde fått leiren myk nok, så formet jeg den sånn som jeg ønsket, shinet den og stekte den på bakepapir i 110º i 30 minutter.

Etter å ha prøvd meg litt frem har jeg følgende råd å gi:
* Hvis leiren er veldig hard kan den legges på f.eks en lampeskjerm som er litt varm, men pass godt på. Den må ikke bli for varm og myk heller.
* Hvis du bruker sort leire, så fetter ofte fargen over på hendene og det er umulig å få av med vanlig såpe. Da er det lurt å ta en halv teskje kokosolje og gni hendene med. Så tørkes fargen enkelt av med litt papirtørkle.
* Bruk et underlag som gjør at leiren glipper, f.eks en helt glatt plastikkmatte eller bakepapir. Det er veldig ergerlig å ha brukt lang tid på en ting, og så går hele greia til hekkfjell når du skal ha det inn i ovnen.
* Skal tingen du lager henges opp på veggen så kan du sette i en wire i toppen, som brukes som feste, før du steker den.

Resultat etter brainstorming ang. hva jeg kan bruke av ting jeg har liggende hjemme til andre leireprosjekter, dvs alt som kan lage struktur og form – eller farge:
kakeformer, kam, stempler, trefjøl, smykker jeg allerede har, metallbørste, nåler, blondekanter, stålwire, settesteiner, vanlige steiner/fjell, perler, krystallglass, kjetting/kjede, knapper, naturblader, bark, trestamme, kongler, lava, skjell, kraftige tekstiler, flettestrå, røtter, drivved, svamp.

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

May 5th, 2017 by admin

Fingerløse vanter med nålebinding

Fingervanter i nålebinding.

Oppskrift på fingerløse vanter i gubbestørrelse:
(Det er samme oppskrift for begge hendene. Ignorer der jeg har skrevet “ok”. Det var bare for å vise hvor langt jeg var kommet.)
Begynnelsen er ved pulsåren på undersiden av hånden. Garnet jeg bruker er ‘Cortina Soft’ fra Spar Kjøp i mørk grå)
* Først så nålebandt jeg 6 rader (30 masker på hver runde)
* Så plusset jeg på 2 masker hver gang jeg kom til tommelsiden.
* Etter at jeg hadde gjort dette i 5 omganger, så skilte jeg ut 14 masker til tommelen, og fortsatte uten disse maskene i 3 runder til. Her velger du selv hvor lange du vil ha vantene.
* Så var det å nålebinde tommelen så lang som ønskelig.
Det er lurt å sammenlikne vantene når du holder på med vante nummer 2, så du ser at de blir nogenlunde like.

Mønster. Karine@Titanica Art

 

Save

Save

Save

Save

Save

April 7th, 2017 by admin

Fra litt sint til Sin City-sint

Jeg fikk noen henvendelser ang. hvordan jeg gikk frem for å få til Sin City-plakaten, som jeg la ut av Bjørn Erik på Facebook. Siden jeg aldri skriver ned oppskriften, men bare justerer underveis har jeg vanskelig for å gjengi nøyaktig metode, men jeg skal etter beste evne prøve å huske hva jeg gjorde.
Før- og etter-bilde:

Bildet ble tatt med feil hvitbalanse (altfor mye blått) i utgangspunktet, så jeg hadde valget mellom å bare fikse denne eller å gjøre noe annet. Jeg valgte derfor å lage en svart-hvitt-variant. Om denne er 100% svart hvitt eller om jeg har lagt på litt sepia er jeg usikker på, men det er bare å prøve seg frem. Jeg begynte med å åpne bildet i Adobe Photoshop og gjorde det om til svart-hvitt. Etterpå nøytraliserte jeg bakgrunnen ved å pensle med den mørkeste fargen (nesten sort). Da bakgrunnen var fikset, croppet jeg bildet til ønsket størrelse. Hvis man ser nøye etter så kan man se at et øyebryn har lagt seg ned over venstre øye. Dette fjernet jeg med ‘clone stamp tool’. Deretter flippet jeg bildet horisontalt for å få riktig side (høyre) av ansiktet frem slik at det skulle passe på plakaten.

Etterpå åpnet jeg bildet i Adobe Lightroom. Halsen hans, som nesten var overeksponert, fikset jeg ved å bruke ‘graduated filter’ ved å dra filteret motsatt vei (nedenfra og opp). Etterpå la jeg ekstra skygge på halsen ved hjelp av ‘adjustment brush’. Etter dette skrudde jeg opp kontrasten ganske kraftig, men holdt igjen litt. For å få den ‘kornete’ utseendet skrudde jeg også ‘clarity’ opp ganske kraftig. Hodet forsvinner litt i bakgrunnen, men da jeg laget ‘Sin City’-plakaten fikset jeg dette ved å lysne bildet litt rundt toppen av hodet. Da hodet var klart, kopierte jeg dette og limte jeg dette inn over det originale hodet som var på bildet fra før, og passet på å bruke ‘eraser tool’ med veldig lav hardhet for å mykne bildet inn i originalplakaten.

Save

Save

Save

Save

Save

Save

March 6th, 2017 by admin

Viktoriansk-inspirert kyse og muffe

Pga min store interesse for historie generelt og mote/klesdrakter fra forskjellige historiske epoker, var det gøy å prøve å lage noe selv som er inspirert fra Victoriatiden. (Victoriatiden varte fra 1837 til 1901, mens Dronning Victoria av England regjerte, og kjennetegnes som en periode med fred, fremgang, og nasjonal selvsikkerhet for England.) Jeg ønsket å lage en kyse og muffe fra denne tiden og etter endel tenking og fundering, kom jeg i mål. Det jeg gjorde var å ta utgangspunkt i en stråhatt og klippe den opp i nakken. Det måtte til endel gaffateip, siden denne hatten var relativt gammel og råtten. Ellers brukte jeg blant annet satengstoff, nål, tråd, limpistol og sløyfebånd.

Bilder med grov forklaring:

:::

Til slutt:
Det siste jeg gjorde var å lage to remser som ble sløyfebånd til å knytte under haka, og satt på den remsen som går rundt bremmen for å skjule endene på “badehetten” og bremmen. Og så lagde jeg enda en “badehette” på innsiden, slik at hatten ble foret.
“Badehettene” ble laget ved at jeg klippet til en stor nok sirkel. Jeg sydde så to omganger ytterst langs kanten med ganske store sting for å lage en rysjekant, for å lettere fordele stoffet rundt hele hatten.

Blomsten
Blomsten på kysen er laget etter denne oppskriften (PDF). Det er altså fem sirkler som er brettet og sydd sammen. I midten limes på en knapp for å skjule hullet som oppstår i midten. Jeg lagde to slike blomster og limte den lille oppå den store. Etterpå limte jeg på en spenne bak, slik at jeg kunne feste den til hatten.

Muffen:
Her har jeg ikke tatt bilder underveis, men det er rett og slett bare sydd en “tunnel” i et rektangulært pels-stoff. Det var litt håpløst å sy hele greia for maskin, fordi det blir 4x tykkelse på den siste sømmen. Denne valgte jeg derfor å sy for hånd. Målene på den ferdige muffen er ca. 25 (lengde) x 20 (bredde). Den er foret med vatt.

 

 

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

February 17th, 2017 by admin

Sabla gode brød

Etter å ha prøvet og feilet litt har jeg kommet frem til hvordan jeg kan lage noen sabla gode brød. De er hverken fine eller ekstremt grove men en grei mellomting.

Oppskriften er som følger (2 brød):
1 pk Møllerens eller Regal Grovbakst
5 dl Møllerens økologiske havregryn
3 ss økologisk havsalt (Helios)
1 pk tørrgjær
vann
2 brødformer (gullfargede, bruker ikke silikonformer til mat)

Min fremgangsmåte:
Jeg heller 5 dl havregryn i en bolle og fyller opp med kokende vann til grynene er dekket. Så lar jeg dette stå så grynene kan svelle. Imens blander jeg grovbakstmelet, gjær og salt en stor bakebolle. Når havregrynene begynner å bli kjølt ned til fingervarm temperatur blander jeg dette sammen opp i den store bakebollen. Så tilsetter jeg mer fingervarmt vann til det blir en passe våt/tørr deig. Jeg elter deigen godt, ca 7 minutter.

Så setter jeg deigen i bakebollen til heving i vasken (som jeg fyller med ca 5 cm varmt vann i bunnen). Jeg legger et kjøkkenhåndkle over bollen. Jeg lar deigen heve i 60 minutter.

Etterpå tar jeg ut deigen og knar den igjen før jeg ruller ut 2 pølser som jeg trykker ned i hver sin brødform. Jeg etterhever dem i vasken i 30 minutter på samme måte som forhevingen. Ovnen setter jeg på 250 grader. Rett før jeg setter brødene i ovnen dusjer jeg dem med en vannflaske og skrur ovnen ned til 200. Jeg lar dem stå i ovnen i 30 minutter. Deretter tar jeg brødene ut av formene, setter dem opp ned og fortsetter å steke dem i 15 minutter. Det var det!

NB! Jeg bruker aldri plastpose til ferske brød. Jeg deler dem i to og fryser den delen jeg ikke spiser. Den delen av brødet jeg skal spise, setter jeg på høykant så den holder på fuktigheten. Da holder skorpa seg sprø.

February 14th, 2017 by admin

Kjøkkenheks

For en stund siden fant jeg ut at jeg trengte et nytt hobbyprosjekt, og siden jeg hadde lyst til å gjøre noe jeg aldri har prøvd før, bestemte jeg meg for å lage en dukke.  Det skulle ikke være en vanlig tøydukke men ei skikkelig kjøkkenheks!


Prosjektet:

Før jeg gikk igang fant jeg ut at jeg hadde mye stoffrester hjemme som kunne brukes, og svigermor var snill og donerte  øyne. Knapper kan nok også brukes. Hodet er laget av damestrømpe, vatt og et par sting. Nesa er faktisk en av de “fjelltoppene” fra innsiden av en eggekartong. Kroppen er laget av stoff med vattfyll, hatten og skoene er sydd i sort filt, mamelukkene og kappa er sydd av et gammelt underskjørt, kjolen er sydd i noe restestoff fra Stoff og Stil, og båndene er noe jeg hadde liggende.

Navn:
Etter endel vurderinger falt jeg på navn til henne. Det ble ‘Malyztral Premenstruella Monobryna Ursula Mortem’

Her er noen bilder fra prosjektet:

 

 

 

Save

February 12th, 2017 by admin

Hva kjennetegner en god leder?

Foto: Geralt@Pixabay.com

Selv har jeg aldri jobbet under dårlige ledere, men jeg har snakket med mennesker som strever såpass mye med dårlige ledere (sjefer) at det går utover livskvaliteten. Det har vært mange problemer som sliter ut de ansatte, fordi løsningen aldri synes å komme.  Å ha en god leder betyr mye for den ansattes trivsel og evnen til å lykkes i jobben. En leder som ikke fungerer, vil ofte føre til stor frustrasjon blant de ansatte. Når ansatte f.eks blir overlatt til seg selv, fordi lederen er lite tilstede, eller viser lite interesse overfor de ansatte, vil motivasjonen til de ansatte synke og bedriften bære mindre frukt. Kommunikasjon og tilstedeværelse er kanskje det aller viktigste for en god leder/mellomleder.
En god leder/mellomleder:

  • er en god lytter og viser interesse for den ansattes trivsel.
  • tar den ansattes meninger på alvor.
  • ber om ansattes meninger før beslutninger tas.
  • gir klare beskjeder om mål og delmål.
  • holder og følger opp avtaler, både skriftlige og muntlige.
  • er ærlig.
  • har evnen til å se situasjonen fra de ansattes ståsted.
  • ønsker det beste for de ansatte og viser dette.
  • bruker team-terminologiske ord som ‘vi’ i stedet for ‘jeg’ og ‘dere’.
  • er flink til å kommunisere slik at budskapet blir oppfattet lett.
  • roser de ansatte for god innsats.
  • gir konstruktiv tilbakemelding.
  • snakker aldri nedsettende til de ansatte.
  • er tøff nok til å innrømme feil som har blitt begått og kan be om unnskyldning.
  • tar opp eventuelle problemer med den enkelte ansatte på enerom.

Er det noen egenskaper som mangler? Gi gjerne beskjed til meg, så kan jeg legge dem til i lista.

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

January 1st, 2017 by admin

Tre dager med terror

Foto: Pixabay

Tenk deg at du er hund. Du har god hørsel, mye bedre hørsel enn mennesker. Du er i tillegg en urolig hund pga en vanskelig oppvekst. Du ligger på pleddet ditt og søker ro i husets stue, der matmor har satt på rolig og fin musikk som du liker. Du gjesper og kjenner at det er tid for en høneblund. BANG! Plutselig hører du et høyt brak utenfor. Du blir redd og løper rundt i huset og bjeffer. Det fortsetter å smelle og instinktet ditt sier deg at du må komme deg bort. Problemet er at det ikke er noe sted å gjemme seg..  Du fortsetter å løpe i ring i angst, mens det fremdeles smeller kraftig utenfor. Du bjeffer og uler og vet ikke hvor du skal gjøre av deg.

Ti slutt gir smellene seg, og etter hvert, lenge etter at smellene har gått bort, klarer du å finne litt ro, men du kjenner at du fremdeles er utrygg. Etter lang tid klarer du å slappe av igjen og så til slutt sovne.

Så skjer det igjen. Du bråvåkner til et spetakkel som du ikke forstår. Det smeller høyt, og lydene føles som eksplosjoner i hodet ditt. Det er vondt, fysisk vondt i kroppen. Frykten er så stor nå at du blir liggende. Musklene trekker seg sammen, og du skjelver av angst.

Fyrverkeri kan oppfattes som ren terror for hunder og andre dyr som har angst for brå og høye lyder. For noen dyr sitter skrekken igjen flere dager etter påkjenningen. Noen hunder nekter å gå ut døra pga angst. De stoler ikke på eierne sine engang. For mange dyr oppleves fyrverkeri traumatisk. Katter som opplever skrekk fra fyrverkeri rømmer gjerne og tør ikke komme hjem igjen. Også hester har blitt drept og stygt skadet som følge av at fyrverkeripanikken har tatt over og at de har løpt gjennom gjerder og ut på hovedveien. Les mer.

De fleste dyreeiere er flinke til å planlegge nyttårsaften. Enten tar de inn dyret i god tid, tar dyret sitt bort fra hjemmet og ut i skogen eller på avsidesliggende hytter. Noen tar dyrene inn på lydsikre hoteller. De gjør rett og slett alt de kan for å skåne dyret sitt for fyrverkeriet. Mye av dette hjelper.

“Problemet er ikke nyttårsaften. Da vet vi hva som kommer og reiser bort, men det er dagene før og etter det oppleves som terror for dyrene”

Det er ikke lov å skyte opp fyrverkeri før kl 18 på nyttårsaften, men foreldre kjøper gjerne fyrverkeri til barna sine som ikke klarer å la være å bruke det før tida. Sjansen på å få 6000,- i bot er ikke avskrekkende nok. Problemet er ikke nyttårsaften. Da tar vi gjerne bort dyret eller tar alle forholdsregler for at dyret vårt skal føle seg trygg, men det at folk ikke kan vente til nyttårsaften. Det er et stort problem for dyreeiere, og det er fryktelig urettferdig overfor dyrene.

Selv ønsker jeg forbud mot privat fyrverkeri, og en av grunnene er nettopp pga dette.  Politiet har ikke ressurser til å kjøre rundt og lete etter dem som bryter forbudet. I tillegg kan velforeninger, kommuner, lag ha eget fyrverkeri fra 00:00-00:15 på nyttårsaften. En annen løsning er at fyrverkerisalget ikke starter før kl. 16 på nyttårsaften, slik at det ikke blir skutt opp fyrverkeri i forkant. Dette hadde hjulpet dyrene, men ingen av de andre problemene privat fyrverkeri fører med seg:

Skader
“KOMMENTAR: Den ene kvelden i året da flest i landet er snydens, da skal alle ha full tilgang til eksplosiver som resten av året er forbudt. Det er fullstendig galskap.” Les mer.

Brann
“Fyrverkeri startet en rekke branner i vårt fylke, brannsjefen i Kristiansund vil forby privat oppskytning.” Les mer.

Forsøpling og forurensing
John Smits sier at svevestøvet fra rakettene, som ble hengende igjen i lufta på de bittesmå vanndråpene, var helseskadelige i går. – Den forurensede luften var forbundet med stor helsefare. Vi ser på målingene hvordan andelen svevestøv øker kraftig etter 23 når folk for alvor begynner å fyre opp raketter. Forurensingen nådde toppen klokka to i natt, før den lettet ved 3-4-tiden.” Les mer. Flere steder ligger det store mengder søppel etter oppskutt fyrverkeri, og det er ingen som tar ansvaret for å rydde opp i bydelene.
(Kudos til muslimer rundt omkring i landet som står opp tidlig 1. nyttårsdag for å rydde søppel som andre har forlatt! For en gest. Tusen takk!)

Menneskelige hensyn
Jeg har aldri i mitt liv hørt en eneste flyktning klage over nyttårsraketter. Hvorfor skriver jeg så om dette? Det er fordi venner av meg som har opplevd krig og terror på kroppen og som lever med PTSD sliter veldig med plutselige smell. Av de som opplevde terroren på Utøya, er det flere som opplever angst i forbindelse med plutselige smell. “Over 90 prosent av de spurte hadde opplevd minst én traumepåminner den siste måneden. En tredjedel svarte at det hadde skjedd ofte eller svært ofte. – Vi hadde ikke ventet at så mange ville være plaget av traumepåminnere i dagliglivet over ett år etter hendelsen, sier Glad. Den vanligste formen for påminnere var lyder, som skudd, skrik, fyrverkeri, alarmer, sirener og helikoptre. Lyd var også den påminneren de sa var mest plagsom.” Les mer.  Også mennesker med ME og andre lidelser som innebærer lyd-ømfintlighet har det vondt når det plutselig smeller.
Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save