Det føles fremdeles som om jordkloden vår har gått av hengslene, og da tenker jeg vel ikke på kloden i seg selv men oss mennesker som lever her. For å koble ut kaos og grusomheter er det viktig å tenke på noe helt annet innimellom. Derfor satt jeg sammen denne lille filmsnutten, der jeg har kombinert Beethovens 7. symfoni (2. sats) med noen klipp fra vår dyrbare og vakre natur. Dyrene og naturen er en livsviktig hjelper for oss mennesker, for å komme gjennom det vi kollektivt står i.
Titanica Art & Photography
Archive for the ‘Nye poster’ Category
Når frosten i bakken er borte som et av de første vårtegn kan man tappe bjørkesevje, som kan drikkes som den er eller kokes ned til bjørkesirup. Man trenger en godt voksen bjørk, et bor, en slange eller et rør og en beholder. Av og til kan man bruke et lokk eller et håndkle for å slippe å få insekter oppi beholderen.
Her er en video av oppsettet jeg brukte for å tappe noen desiliter sevje:
Jeg lagde en liten enkel is-lykt i går. Jeg brukte en plastbolle som jeg fylte med vann (ca 15 cm høyde), så puttet jeg en plastboks med steiner oppi denne igjen og fylte den med noen tunge steiner. Den avkjølte seg på verandaen i løpet av natta. Husk å bruke en bolle av plast som ikke er snevret inn mot toppen, for da får du ikke ut glasslykta. Hvis den sitter litt fast når den er frossen, går det an å bare dyppe den noen sekunder i varmt vann, så løsner den.
Music: Marked by Alexander Nakarada (www.serpentsoundstudios.com)
Etter jeg ble ferdig med “skjoldehamn-ponchoen” som det ikke er noe som egentlig heter, hadde jeg endel vinrødt ullstoff til overs. Siden jeg er en stor tilhenger av å prøve å få ting til å passe sammen, bestemte jeg meg for at jeg skulle lage votter og lue med det resterende stoffet. Da jeg skulle sy lya, opplevde jeg en liten utfordring, helt til Solveig hjalp meg med å forstå matematikken oppi dette. (Det er noe med pi og diameter og sånt som jeg stort sett er lite interessert i). Poenget og problemet var å få “pannekanten” til å treffe samme diameter som i “toppen”. Men dette fant Solveig ut av for meg, og nå har jeg et ferdig mønster. Yay!
Votte-oppskriften fant jeg på nettet på siden til PurlSoho, og etter litt fundering, fant jeg ut hvordan de skulle sys sammen. Her kan du laste ned mønsteret. Og her finner du fremgangsmåten. For å få riktig størrelse på papiret åpnet jeg PDF-filen, ekspanderte fila helt til den lille firkanten øverst til venstre i mønsteret ble nøyaktig 1 tomme x 1 tomme. Så la jeg et papir på skjermen slik at jeg kunne tegne mønsteret over på det. Fremgangsmåten på vottene finnes her. Jeg klippet av litt på lengden (mot albuen) siden jeg følte vottene ble veldig lange. Tommelen er ganske stor og jeg vurderte om jeg skulle ta den inn litt, men nå får jeg plass til fingervanter inni vottene, så jeg lot den være.
Når det gjelder lua eller “alpelua” består denne av tre deler. To store rundinger som er sydd sammen i kanten. Den nederste rundingen har et hull i midten der “pannestykket” skal sys sammen. Hele lua sys retta mot retta og så vrenges den, slik at alle sømmer kommer på innsiden. MER INFO KOMMER!
Det har ikke blitt mye smykkeverksted i det siste, men jeg fikk ferdig denne bursdagsgaven til storesøster, Solveig, i tide. Dette er et egetprodusert design av et enkelt Panjas-armbånd (indisk armbånd der armbåndet er festet til en ring). Kjedet er i sølv og pyntet med tre turkise glassperler. Jeg var heldig som fikk låne en av “porselenshendene” til Solveig til foto, siden mine egne hender stort sett er fulle av jordrester på denne tiden av året.
Av og til kommer jeg inn i sånn “kan jeg plante dette-modus”, og det betyr at jeg har lyst til å så alt jeg kommer over av frø og steiner. Jeg tenkte at jeg skulle prøve å få opp et sitrontre fra et frø. Jeg liker ikke å måtte gjøre ting to ganger, så før jeg begynte, sjekket jeg om noen på YouTube hadde klart det.
Det viste seg at det er særdeles viktig å skrelle frøene før man planter dem. Sitronfrø har et ganske robust skall som skal hindre at frøet tar skade, og hvis man planter frøet slik det er, så tar det år og dag før frøet vil spire. Så metoden jeg brukte er slik:
Bruk en (økologisk) moden og stor sitron.
Skjær forsiktig rundt skallet med en kniv, og så skrell sitronen som om den var en appelsin.
Plukk bitene fra hverandre og hold dem opp mot lyset. Da vil du kunne se steinene/frøene.
Bruk en skarp kniv og skjær frøene forsiktig ut uten å skade frøene.
Tørk av frøene med en serviett eller litt tørkepapir. De er nemlig ganske slimete.
Bruk f.eks neglene og skrap av det hvite øverste laget av frøet. Det er lettest om du holder frøet i tørkepapir og med den spisse enden opp. Der lager du en rift med neglen og drar forsiktig av skallet.
Etter at frøene er avskallet, legger du dem mellom to lag av tørkepapir, tar vann på papiret (nesten så det renner) og så legger du denne flate “pakka” inn i en ziplock-pose, eller annen form for tett plast.
- Legg dette mørkt og varmt i ei uke. Her lå frøene på varmekablene på badet under et håndkle.
-
- Økologisk sitron
-
- Avskallet frø
-
- Pakket i papir
-
- En uke gammel spire
-
- De fleste frøene spirte
-
- Det største frøet etter et par uker
Etter ei uke skal frøene ha begynt å spire. Hos meg var det stor forskjell i spireprosessen. Det ene frøet var så vidt begynt å spire, mens det største frøet hadde fått en spire på nesten 2 cm. Jeg plantet frøene, to stk frø pr. potte i lett og fin såjord. Det frøet som hadde den største spiren vokste veldig fort og ble kraftig. Så hvis du skal velge ut noen av spirene, så velg de som er størst og har kommet lengst.
Om det blir noen trær av disse vekstene vil tida vise. Men det er spennende å se hva det blir til, og bare det å se hvor store spirene hadde kommet på kun en uke var ganske forbløffende. Jeg beklager at kvaliteten på bildene ikke er den beste. Jeg brukte mobilkamera – mest for dokumenteringen sin skyld.
Neste gang blir det kanskje planting av appelsintrær :)
Oppdatering! Mange av frøene spirte bra og jeg har delt ut planter til venner og familie. Dette beholdt jeg selv, og det er pr. oktober i år blitt ca. 30 cm høyt.
For flere år siden fant jeg endel drivved som hadde drevet i land på Fuglevik på Søm. “Disse kan jeg nok få bruk for en dag”, tenkte jeg. Etter de hadde ligget og støvet ned oppå ei hylle i noen år fikk jeg endelig begynt på et prosjektet. Det ble en telysestake. Jeg boret fem hull med et knastbor på 50mm i diameter, så fant jeg noen glasslysestaker på Upstairs som jeg dyttet i hullene. Prøvde å passe på at høyden ble ca. lik. Kjettingen fant jeg på Jernia, og jeg måtte til slutt ty til eBay for å få tak i beslagene som den henger i. Egentlig er dette oppheng til blomster, men de fungerte utmerket til mitt behov. Slik ble resultatet. Siden jeg er litt over gjennomsnittet redd for brann er planen å helle litt sand i glassene for å prøve å frigjøre litt varme.
Tønnekjede i 925-sølv.
I går kveld kom jeg over et “ringbrynjekjede” jeg ikke har sett før. Det kalles “barrel chain”, eller tønnekjede på norsk. Nysgjerrigheten tok overhånd og etter at jeg fant en fin howto på Youtube, måtte jeg prøve ut denne teknikken.
I beskrivelsen stod det ikke noe om wiretykkelse, dor eller nøkkeltall, så jeg prøvde med 1mm tykk sølvtråd og 4mm dor (indre diameter på ringene), og det så ut til å passe.
Den største utfordringen var å få den siste ringen gjennom, men med litt øvelse tror jeg dette skal bli bra. Jeg tror at jeg med fordel kunne valgt en mindre størrelse på mellomringene, så kjedet ville sett sterkere og mer robust ut.
Jeg fikk et fint rådyrskinn av en venn som jeg tenkte å garve. Pga at det passer meg best å gjøre ting på en enkelt måte som krever lite energi, kom jeg først igang etter at jeg fikk et tips fra Knud i Agder Vikinglag. Han sa nemlig at jeg kunne bruke høytrykksspyler i stedet for å skrape, noe som gjerne tar flere tunge timer. Dagen etter satte jeg i gang, med litt hjelp fra pappa. Da jeg fikk skinnet, valgte jeg å salte det med en gang, og så lå det i fryseren i et par år helt til jeg fikk dette gode tipset.
Så gjør vi så når vi henger opp vårt skinn.
Her er fremgangsmåten jeg brukte:
- Først saltet jeg skinnet godt på kjøttsiden, pakket det sammen kjøttside mot kjøttside og la det i frysen.
- Det neste jeg gjorde var å tine det i en bøtte vann. Etter det var tint og skylt lett, strakk jeg skinnet godt ut på en treplate og spikret det fast i “hjørnene”. Jeg brukte små stifter, og slo dem ikke helt inn, slik at de var lette å fjerne/justere.
- Etterpå brukte jeg høytrykksspyleren og spylte fra midten og utover mot sidene. Kjøtt og sener gikk veldig greit av uten at huden ble skadet. Jeg brukte høytrykksspyler med roterende kule foran. Da alt av kjøtt, blod og slingser var borte, skylte jeg skinnet godt og presset ut så mye vann som mulig. Etter dette valgte jeg bare å tørke skinnet, siden jeg trengte en pause.
- Etter en ukes tid ville jeg arbeide mer med skinnet, så da puttet jeg det i en dunk med vann og lot det bli gjennomvått. Etterpå presset jeg ut så mye vann jeg klarte og hang det opp til tørk. Da det hadde sluttet å dryppe og begynte å tørke garvet jeg det med grønnsåpe. (Hvordan dette vil bli om man har skinnet i regnvær, blir interessant å finne ut av.) Jeg smørte inn ‘kjøttsiden’ med grønnsåpe til alt var dekket godt, og mens skinnet tørket dro jeg det over en grov trestamme, slik at det ble strukket og fikk brutt opp fibrene. Dette gjorde at skinnet ble mykt og fint.
Det finnes flere måter å garve på:
Hvordan man fettgarver med hjernen til dyret kan du lese om på Skinnbloggen.
Garving med matfett:
- Når skinnet begynner å tørke, men før det er helt tørt (og stivt) varmer du opp solsikkeolje til ca 30 grader og tilsetter 4 eggeplommer.
- Smør så kjøttsiden godt inn med blandingen og la det trekke inn. Skinnet kan godt ligge varmt (under 30 grader).
- Fortsett å smøre inn skinnet i flere omganger og strekk det, bearbeid det til det er tørt.
Garving med syre:
Noen bruker Aluminiumsulfat til garving. Aluminiumsulfat er en mildt syrlig oppløsning som også virker astringende (sammentrekkende).
Garving med eikebarkekstrakt:
Man kan enten lage ekstrakt selv ved å lage sterk “te” av knuste eikenøtter eller bark som man koker i en time. Dette må avkjøles før man putter oppi skinnet, så ikke limstoffene i skinnet aktiveres. Man kan også kjøpe ferdig eikebarkekstrakt, for å gjøre prosessen enklere.
Etter Halloween i fjor var jeg så ‘lur’ at jeg puttet hele gresskaret ned i plantekassa på verandaen, fordi jeg tenkte at det ville bli god kompost. Det ble veldig god kompost av det! Problemet var at flere av frøene som befant seg inni gresskaret overlevde vinteren og bestemte seg for at de ville bli nye gresskar. Jeg hadde selv planlagt litt annerledes, og hvitløken som stod i plantekassa fikk problemer med å få nok lys da bladene på gresskarplantene begynte å ta overhånd. Jeg flyttet hvitløkene og lot gresskarplantene stå. Siden jeg aldri tidligere har hatt gresskar, er jeg veldig spent på om det faktisk vil komme gresskar på planten.
Jeg leste et sted at det kun er hunnblomsten som utvikler seg til gresskar, og at hun trenger hjelp fra hannblomsten for at det skal skje. Inni hannblomsten står det en ‘stilk’ som er full av pollen, og det er meningen at insekter skal gå på denne og så sette seg i jenteblomsten. Problemet her var at det kun kom hannblomster frem til i går. Da fikk jeg øye på en hunnblomst! Nå skal jeg følge godt med fremover og se om det kommer insekter på blomstene. Ellers er det mulig blomstene trenger litt menneskelig hjelp til dette. :)
-
- Hannblomst (male)
-
- Hunnblomst med livmor (female with uterus)
-
- Gresskar
Som du ser på bildene over, så har hunnblomsten en klump på stilken. Inni den sitter en ‘livmor’, og det er denne livmoren som utvikler seg til gresskar når den har blitt pollinert. Hannblomsten, til høyre, har ingen slik klump på stilken. Gresskarene våre står i en trippel pallekarm som også fungerer som en komposthaug. I vår kompost putter vi matavfall, askeavfall, kaffegrut, bladavfall. Gresskar skal stå i sol, for å unngå meldugg.
Noen generelle råd om gresskarplanting (det er mange jeg ikke har fulgt):
* Gresskarfrø skal svelle i vann over natten før de plantes.
* Gresskar bør ikke sås før fare for nattefrost er over.
* Gresskar trives veldig godt i komposthauger.
* Gresskar vokser relativt raskt og trenger god jord og mye tilgang på vann i tørre perioder.
* Gresskar blir store og bør derfor stå på et sted det er god plass.
Her er en fin engelsk artikkel om gresskarplanting.