Titanica Art & Photography

Archive for the ‘Miljøvern’ Category

November 5th, 2019 by admin

Miljøvennlige julegaver

I gamle dager var det vanlig at man fikk EN julegave. Dette var gjerne en ting man hadde ønsket seg i lang tid, og gleden var stor da man åpnet gaven på julaften. Det har skjedd mye siden den tid. Vi har som regel mer penger og mer kjøpekraft, og hele det økonomiske systemet er bygd opp på at vi skal kjøpe, konsumere, for å ‘holde landets økonomi i gang’. Ikke bare er dette veldig dårlig utgangspunkt mtp at mens vi drukner i overflod av ting, lever andre i nød og fattigdom. Konsumergalskapen er også et miljøproblem. Både produksjon, råmaterialer, transport og til slutt søppel krever enorme utslipp av CO2 og ofte miljøgifter. Jeg har hverken lyst eller samvittighet til å være med på dette.  Nedenfor har jeg listet opp noe julegaver som antageligvis er mer miljøvennlige enn å gi bort ting som folk egentlig ikke trenger.

Miljøvennlige julegaver:

  • Gavekort på hjemmelaget middag, kino, restaurantbesøk, konsert, teater eller andre opplevelser.
  • Barnepass, tur i skogen, husvask, massasje etc.
  • Gi bort et hjemmekurs i noe du kan (internett/data, gitar, smykkelaging, strikking etc)
  • Hjemmelagde ting eller mat (småkaker, syltetøy, urtete, nøtteblanding, marsipan, vin, øl, pølser. Og noe du har sydd, strikket. såper, lys, malerier, leker, støpte gaver i gips eller betong, selvkonstruerte historier, eventyr, dikt).
  • Kortreist og/eller økologisk mat (selvfisket fisk,  en god bok du har i bokhylla di, produkter man bruker opp, f.eks håndlagde såpestykker, stearinlys, gaver fra bruktbutikker.)
  • Ting du har som du ikke trenger lengre, som du vet at noen blir glade for.
  • Personlige kort der du forteller den mottaker hva han/hun betyr for deg. Dette er kanskje det som varmer mest for eldre generasjoner.
  • Gi en symbolsk gave eller en verdensgave. Norsk Folkehjelp, Dyrenes Beskytter etc.

Tips til miljøvennlig julepapir:
Pakk inn gavene i noe du har hjemme, som avispapir, tapetrester, syltetøyglass eller tøystykker og bruk sløyfebånd som du kan bruke år etter år. Evt. papirbånd.

Har du forslag til andre miljøvennlige julegaver, tar jeg gjerne imot tips :)

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Posted in Gjenbruk, Jul, Miljøvern, Tips og triks | Comments Off on Miljøvennlige julegaver

May 19th, 2019 by admin

Når livet gir deg sitroner – plant et tre?

Av og til kommer jeg inn i sånn “kan jeg plante dette-modus”, og det betyr at jeg har lyst til å så alt jeg kommer over av frø og steiner. Jeg tenkte at jeg skulle prøve å få opp et sitrontre fra et frø. Jeg liker ikke å måtte gjøre ting to ganger, så før jeg begynte, sjekket jeg om noen på YouTube hadde klart det.

Det viste seg at det er særdeles viktig å skrelle frøene før man planter dem. Sitronfrø har et ganske robust skall som skal hindre at frøet tar skade, og hvis man planter frøet slik det er, så tar det år og dag før frøet vil spire. Så metoden jeg brukte er slik:

Bruk en (økologisk) moden og stor sitron.

Skjær forsiktig rundt skallet med en kniv, og så skrell sitronen som om den var en appelsin.

Plukk bitene fra hverandre og hold dem opp mot lyset. Da vil du kunne se steinene/frøene.

Bruk en skarp kniv og skjær frøene forsiktig ut uten å skade frøene.

Tørk av frøene med en serviett eller litt tørkepapir. De er nemlig ganske slimete.

Bruk f.eks neglene og skrap av det hvite øverste laget av frøet. Det er lettest om du holder frøet i tørkepapir og med den spisse enden opp. Der lager du en rift med neglen og drar forsiktig av skallet.

Etter at frøene er avskallet, legger du dem mellom to lag av tørkepapir, tar vann på papiret (nesten så det renner) og så legger du denne flate “pakka” inn i en ziplock-pose, eller annen form for tett plast.

  1. Legg dette mørkt og varmt i ei uke. Her lå frøene på varmekablene på badet under et håndkle.

Etter ei uke skal frøene ha begynt å spire. Hos meg var det stor forskjell i spireprosessen. Det ene frøet var så vidt begynt å spire, mens det største frøet hadde fått en spire på nesten 2 cm. Jeg plantet frøene, to stk frø pr. potte i lett og fin såjord. Det frøet som hadde den største spiren vokste veldig fort og ble kraftig. Så hvis du skal velge ut noen av spirene, så velg de som er størst og har kommet lengst.

Om det blir noen trær av disse vekstene vil tida vise. Men det er spennende å se hva det blir til, og bare det å se hvor store spirene hadde kommet på kun en uke var ganske forbløffende. Jeg beklager at kvaliteten på bildene ikke er den beste. Jeg brukte mobilkamera – mest for dokumenteringen sin skyld.
Neste gang blir det kanskje planting av appelsintrær :)

Oppdatering! Mange av frøene spirte bra og jeg har delt ut planter til venner og familie. Dette beholdt jeg selv, og det er pr. oktober i år blitt ca. 30 cm høyt.

Posted in Hage, Helse, Mat, Miljøvern, Natur, Nye poster, Tips og triks | Comments Off on Når livet gir deg sitroner – plant et tre?

April 20th, 2018 by admin

Telysestake i drivved

For flere år siden fant jeg endel drivved som hadde drevet i land på Fuglevik på Søm. “Disse kan jeg nok få bruk for en dag”, tenkte jeg. Etter de hadde ligget og støvet ned oppå ei hylle i noen år fikk jeg endelig begynt på et prosjektet. Det ble en telysestake. Jeg boret fem hull med et knastbor på 50mm i diameter, så fant jeg noen glasslysestaker på Upstairs som jeg dyttet i hullene. Prøvde å passe på at høyden ble ca. lik. Kjettingen fant jeg på Jernia, og jeg måtte til slutt ty til eBay for å få tak i beslagene som den henger i. Egentlig er dette oppheng til blomster, men de fungerte utmerket til mitt behov. Slik ble resultatet. Siden jeg er litt over gjennomsnittet redd for brann er planen å helle litt sand i glassene for å prøve å frigjøre litt varme.

Tags: , , , , , , , , , , ,
Posted in Gjenbruk, Kunst og håndverk, Miljøvern, Natur, Nye poster, Tips og triks | Comments Off on Telysestake i drivved

January 1st, 2017 by admin

Tre dager med terror

Foto: Pixabay

Tenk deg at du er hund. Du har god hørsel, mye bedre hørsel enn mennesker. Du er i tillegg en urolig hund pga en vanskelig oppvekst. Du ligger på pleddet ditt og søker ro i husets stue, der matmor har satt på rolig og fin musikk som du liker. Du gjesper og kjenner at det er tid for en høneblund. BANG! Plutselig hører du et høyt brak utenfor. Du blir redd og løper rundt i huset og bjeffer. Det fortsetter å smelle og instinktet ditt sier deg at du må komme deg bort. Problemet er at det ikke er noe sted å gjemme seg..  Du fortsetter å løpe i ring i angst, mens det fremdeles smeller kraftig utenfor. Du bjeffer og uler og vet ikke hvor du skal gjøre av deg.

Ti slutt gir smellene seg, og etter hvert, lenge etter at smellene har gått bort, klarer du å finne litt ro, men du kjenner at du fremdeles er utrygg. Etter lang tid klarer du å slappe av igjen og så til slutt sovne.

Så skjer det igjen. Du bråvåkner til et spetakkel som du ikke forstår. Det smeller høyt, og lydene føles som eksplosjoner i hodet ditt. Det er vondt, fysisk vondt i kroppen. Frykten er så stor nå at du blir liggende. Musklene trekker seg sammen, og du skjelver av angst.

Fyrverkeri kan oppfattes som ren terror for hunder og andre dyr som har angst for brå og høye lyder. For noen dyr sitter skrekken igjen flere dager etter påkjenningen. Noen hunder nekter å gå ut døra pga angst. De stoler ikke på eierne sine engang. For mange dyr oppleves fyrverkeri traumatisk. Katter som opplever skrekk fra fyrverkeri rømmer gjerne og tør ikke komme hjem igjen. Også hester har blitt drept og stygt skadet som følge av at fyrverkeripanikken har tatt over og at de har løpt gjennom gjerder og ut på hovedveien. Les mer.

De fleste dyreeiere er flinke til å planlegge nyttårsaften. Enten tar de inn dyret i god tid, tar dyret sitt bort fra hjemmet og ut i skogen eller på avsidesliggende hytter. Noen tar dyrene inn på lydsikre hoteller. De gjør rett og slett alt de kan for å skåne dyret sitt for fyrverkeriet. Mye av dette hjelper.

“Problemet er ikke nyttårsaften. Da vet vi hva som kommer og reiser bort, men det er dagene før og etter det oppleves som terror for dyrene”

Det er ikke lov å skyte opp fyrverkeri før kl 18 på nyttårsaften, men foreldre kjøper gjerne fyrverkeri til barna sine som ikke klarer å la være å bruke det før tida. Sjansen på å få 6000,- i bot er ikke avskrekkende nok. Problemet er ikke nyttårsaften. Da tar vi gjerne bort dyret eller tar alle forholdsregler for at dyret vårt skal føle seg trygg, men det at folk ikke kan vente til nyttårsaften. Det er et stort problem for dyreeiere, og det er fryktelig urettferdig overfor dyrene.

Selv ønsker jeg forbud mot privat fyrverkeri, og en av grunnene er nettopp pga dette.  Politiet har ikke ressurser til å kjøre rundt og lete etter dem som bryter forbudet. I tillegg kan velforeninger, kommuner, lag ha eget fyrverkeri fra 00:00-00:15 på nyttårsaften. En annen løsning er at fyrverkerisalget ikke starter før kl. 16 på nyttårsaften, slik at det ikke blir skutt opp fyrverkeri i forkant. Dette hadde hjulpet dyrene, men ingen av de andre problemene privat fyrverkeri fører med seg:

Skader
“KOMMENTAR: Den ene kvelden i året da flest i landet er snydens, da skal alle ha full tilgang til eksplosiver som resten av året er forbudt. Det er fullstendig galskap.” Les mer.

Brann
“Fyrverkeri startet en rekke branner i vårt fylke, brannsjefen i Kristiansund vil forby privat oppskytning.” Les mer.

Forsøpling og forurensing
“John Smits sier at svevestøvet fra rakettene, som ble hengende igjen i lufta på de bittesmå vanndråpene, var helseskadelige i går. – Den forurensede luften var forbundet med stor helsefare. Vi ser på målingene hvordan andelen svevestøv øker kraftig etter 23 når folk for alvor begynner å fyre opp raketter. Forurensingen nådde toppen klokka to i natt, før den lettet ved 3-4-tiden.” Les mer. Flere steder ligger det store mengder søppel etter oppskutt fyrverkeri, og det er ingen som tar ansvaret for å rydde opp i bydelene.
(Kudos til muslimer rundt omkring i landet som står opp tidlig 1. nyttårsdag for å rydde søppel som andre har forlatt! For en gest. Tusen takk!)

Menneskelige hensyn
Jeg har aldri i mitt liv hørt en eneste flyktning klage over nyttårsraketter. Hvorfor skriver jeg så om dette? Det er fordi venner av meg som har opplevd krig og terror på kroppen og som lever med PTSD sliter veldig med plutselige smell. Av de som opplevde terroren på Utøya, er det flere som opplever angst i forbindelse med plutselige smell. “Over 90 prosent av de spurte hadde opplevd minst én traumepåminner den siste måneden. En tredjedel svarte at det hadde skjedd ofte eller svært ofte. – Vi hadde ikke ventet at så mange ville være plaget av traumepåminnere i dagliglivet over ett år etter hendelsen, sier Glad. Den vanligste formen for påminnere var lyder, som skudd, skrik, fyrverkeri, alarmer, sirener og helikoptre. Lyd var også den påminneren de sa var mest plagsom.” Les mer.  Også mennesker med ME og andre lidelser som innebærer lyd-ømfintlighet har det vondt når det plutselig smeller.
Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , ,
Posted in Meninger, Miljøvern, Tips og triks | Comments Off on Tre dager med terror

December 5th, 2016 by admin

Garving av pels eller lær

Jeg fikk et fint rådyrskinn av en venn som jeg tenkte å garve. Pga at det passer meg best å gjøre ting på en enkelt måte som krever lite energi, kom jeg først igang etter at jeg fikk et tips fra Knud i Agder Vikinglag. Han sa nemlig at jeg kunne bruke høytrykksspyler i stedet for å skrape, noe som gjerne tar flere tunge timer. Dagen etter satte jeg i gang, med litt hjelp fra pappa. Da jeg fikk skinnet, valgte jeg å salte det med en gang, og så lå det i fryseren i et par år helt til jeg fikk dette gode tipset.

Så gjør vi så når vi henger opp vårt skinn.

Her er fremgangsmåten jeg brukte:

  1. Først saltet jeg skinnet godt på kjøttsiden, pakket det sammen kjøttside mot kjøttside og la det i frysen.
  2. Det neste jeg gjorde var å tine det i en bøtte vann. Etter det var tint og skylt lett, strakk jeg skinnet godt ut på en treplate og  spikret det fast i “hjørnene”. Jeg brukte små stifter, og slo dem ikke helt inn, slik at de var lette å fjerne/justere.
  3. Etterpå brukte jeg høytrykksspyleren og spylte fra midten og utover mot sidene. Kjøtt og sener gikk veldig greit av uten at huden ble skadet. Jeg brukte høytrykksspyler med roterende kule foran. Da alt av kjøtt, blod og slingser var borte, skylte jeg skinnet godt og presset ut så mye vann som mulig. Etter dette valgte jeg bare å tørke skinnet, siden jeg trengte en pause.
  4. Etter en ukes tid ville jeg arbeide mer med skinnet, så da puttet jeg det i en dunk med vann og lot det bli gjennomvått. Etterpå presset jeg ut så mye vann jeg klarte og hang det opp til tørk. Da det hadde sluttet å dryppe og begynte å tørke garvet jeg det med grønnsåpe. (Hvordan dette vil bli om man har skinnet i regnvær, blir interessant å finne ut av.) Jeg smørte inn ‘kjøttsiden’ med grønnsåpe til alt var dekket godt, og mens skinnet tørket dro jeg det over en grov trestamme, slik at det ble strukket og fikk brutt opp fibrene. Dette gjorde at skinnet ble mykt og fint.

Det finnes flere måter å garve på:
Hvordan man fettgarver med hjernen til dyret kan du lese om på Skinnbloggen.

Garving med matfett:

  1. Når skinnet begynner å tørke, men før det er helt tørt (og stivt) varmer du opp solsikkeolje til ca 30 grader og tilsetter 4 eggeplommer.
  2. Smør så kjøttsiden godt inn med blandingen og la det trekke inn. Skinnet kan godt ligge varmt (under 30 grader).
  3. Fortsett å smøre inn skinnet i flere omganger og strekk det, bearbeid det til det er tørt.

Garving med syre:
Noen bruker Aluminiumsulfat til garving. Aluminiumsulfat er en mildt syrlig oppløsning som også virker astringende (sammentrekkende).

Garving med eikebarkekstrakt:
Man kan enten lage ekstrakt selv ved å lage sterk “te” av knuste eikenøtter eller bark som man koker i en time. Dette må avkjøles før man putter oppi skinnet, så ikke limstoffene i skinnet aktiveres. Man kan også kjøpe ferdig eikebarkekstrakt, for å gjøre prosessen enklere.

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Tags: , , , , , , , ,
Posted in Dyr, Gjenbruk, Klær, Kunst og håndverk, Lær og skinn, Miljøvern, Natur, Nye poster | Comments Off on Garving av pels eller lær

December 5th, 2016 by admin

Hvordan spare penger?

coins-1523383_640

Foto: Stevepb@Pixabay.com

Denne posten henger egentlig litt sammen med den posten om å holde hjemmet ryddig. Og posten som handler om miljøvennlige julegaver. Men i motsetning til dem, vil jeg her skrive noen råd om hvordan man kan spare penger. Alle har ikke hatt foreldre med god økonomisk sans, og de har dermed ikke ‘fått inn med morsmelka’ hvordan man kan gi seg selv et bedre liv – økonomisk sett. Selv synes samboeren jeg er en gnien onkel Skrue, men han vet innerst inne at jeg bare er fornuftig!

  1. Sett opp et ‘reklame – nei takk’-klistremerke på postkassa. Jeg har hatt reklamefri postkasse i over 20 år og har aldri angret på det. Når du stadig blir minnet på ‘gode tilbud du ikke kan si nei til’ så er det vanskelig å la være. Men problemet er at dette oftest er ting du ikke behøver. Hvis du skal gå til innkjøp av f.eks en bursdagsgave, så kan du sjekke etter tilbud på nett der og da.
  2. I tillegg til klistremerke på postkassa, så er det lurt å avslutte abonnement på nyhetsbrev på mail/sms. Samme problemet oppstår her ved at du føler falske behov. Man må ikke kjøpe ting, selv om de er på tilbud, har gratis porto etc. Du vil også spare mye tid på å slippe å lese alle disse mailene.
  3. Bruk ad-block på nettleseren. Det er kanskje slemt av meg å oppfordre til å bruke ad-block når man vet at mange aviser er avhengig av reklameinntektene for å overleve, men man kan velge hvilke sider man ønsker å ha ad-block aktivert. Deaktiver ad-block på de sidene du ønsker å støtte økonomisk, og prøv heller å overse annonsene.
  4. I stedet for å kjøpe bøker du kun kommer til å lese en gang, så kan det være lurt å låne bøker. Kanskje naboen din er en lesehest som har mange bøker og ikke har noe imot å låne/diskutere bøker med deg. Ellers er biblioteket et fint sted for å låne bøker. Hentehaller har ofte bøker stående som du bare kan ta med deg, og Fretex har ofte billige bøker og et godt utvalg, hvis du trenger å beholde f.eks et oppslagsverk.
  5. Å spise ute en gang i blant er hyggelig, men det er dyrt å spise ute. Vær obs på det. Det koster ofte flere hundre kroner å spise ute på en restaurant. Det er også dyrt å spise middag på bensinstasjon. Til sammenlikning kan man lage en middag hjemme med poteter, kjøtt, grønnsaker og saus til under hundrelappen.
  6. Rema 1000 har en kjøledisk hvor det er varer som enten er utgått, eller snart går ut, på dato. Her kan man finne bra varer til en rimelig pris.
  7. Vegetarkost er ofte billigere enn kjøttmat. Linser og bønner er gode og billige proteinkilder. Det smaker også godt.
  8. Selv liker jeg å lage julegaver så langt det lar seg gjøre, men jeg er ikke så flink til å lage leker til barn. Da måtte det i så fall vært å skrive en fortelling. Eller lage en hånddukke/dukketeater. Når det gjelder gaver til barn, så kan det være lurt å kjøpe julegavene etter nyttår. Det er ofte da varene er ekstra billige, fordi butikker ønsker å selge ut vintervarer som ikke ble solgt før jul.
  9. Spis opp maten du har kjøpt. Jeg har et eget innlegg med tips om akkurat dette. Det er mye du kan gjøre for å spise opp maten i stedet for å kaste den. Å kaste mat er å kaste penger.
  10. Reparere og puss opp fremfor å kjøpe nytt. Det er mye som kan repareres i stedet for å kjøpe nytt. Klær kan sys og lappes, sokker kan stoppes. Noen elektriske apparater kan fikses, men vær obs på brannfare og sørg for at du vet hva du gjør. Kanskje du kan få hjelp av naboen eller et familiemedlem til å fikse noe som er gått i stykker.
  11. I stedet for å kjøpe ting nytt så har bruktbutikker ofte et godt utvalg. Alt som selges på bruktbutikker skal fungere/være helt. Det er både billig og bedre for miljøet om du kjøper brukt. Både venninnen min og min mor har fått kjole i gave fra meg som jeg kjøpte på Fretex. De ble veldig fornøyde. Man kan finne mange flotte skatter på bruktbutikker, og det kuleste er at man som regel finner noe som ikke ‘alle andre’ har. Det gjør tingen unik og verdifull i seg selv. Finner du f.eks en billig og brukt skjenk med feil farge, så er det absolutt mulig å male over den.
  12. Man spare penger på å kjøpe varer på nettet fra utlandet, men det kan være vanskelig å få byttet varen om man får feil størrelse eller at den viser seg å ikke være slik du trodde. Krav om retur og tilbakebetaling kan bli problematisk. Vær obs på det. Miljømessig sett kan dette også være en utfordring, men hvis du vet hva du får og det er noe du trenger, så er det et alternativ.
  13. Å ha oversikt over hva pengene dine går til er alfa og omega når det kommer til privat sparing. Finn ut om du har unødvendige utgifter. Du kan f.eks spare mye på å bytte forsikringsselskap. Hvis du skal bytte, så pass på at du får en langsiktig avtale, for mange forsikringsagenter gir deg et ‘supertilbud’ det først året og sette opp prisen påfølgende år. Det er både slitsomt og tidskrevende å bytte selskap for hvert år. I tillegg er det lurt å sjekke pris på mobilabonnement, tv-abonnement etc. Her kan det være hundrelapper å spare hver måned.
  14. For dem som sliter veldig med økonomien, så kan det være lurt å ta et kurs i personlig økonomi. På kurset vil du lære å se på utgiftene dine og finne ut hvor det ‘lekker’ penger. Du vil også lære å sette opp budsjett for tiden fremover og lære deg flere råd for hvordan du kan spare.
  15. Bor du for dyrt? Mange bor i et stort hus selv om de kan klare seg med mindre. Større hus krever ofte mer penger til vedlikehold, oppvarming og strømutgifter. Bor du i tillegg i et gammelt hus, kan det være lurt å installere doble vinduer og sette opp tetningslister, slik at du holder bedre på varmen. Har du mulighet til å flytte til en mindre leilighet, kan det være lurt å vurdere. Men husk å sjekke prisen på eventuelle felleskostnader og liknende utgifter hvis det er snakk om borettslag/sameie. Husk også å sjekke om det er planlagt dyre forandringer på leilighetskomplekset.
  16. Tenk over kjøpene dine. Lag budsjett. Planlegg på forhånd. Skriv handleliste.

Har jeg glemt noe? Jeg setter pris på flere gode råd i kommentarfeltet :)

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Posted in Filosofi, Gjenbruk, Miljøvern, Tips og triks | Comments Off on Hvordan spare penger?

November 5th, 2016 by admin

Et ryddigere hjem

soverom

Hyggelig soverom (ikke mitt). Foto: tom4328@Pixabay.com

Hjemme vårt er ikke alltid ryddig. Ofte har vi prosjekter på gang, og noen ganger er vi for slappe til å rydde opp etter oss, men vi trives best når det er ryddig og organisert. Et liv uten rot og ting overalt er mye enklere på alle måter. Å fylle huset med for mange ting, fører til rot, som fører til stress, som igjen fører til slitenhet/nedstemthet som fører til trøstekjøp, som igjen fører til flere ting og mer rot. Å tenke godt over hva man kjøper og skaffer seg, vil ikke bare føre til et ryddigere hjem, men også en mye bedre økonomi.

Her er noen råd for å få et ryddigere og mer oversiktlig hjem:

  • Bruk biblioteket, lån bøker og filmer, som du kan levere tilbake når de er lest/sett.
  • Bruk streaming. Lei filmer/serier på nett i stedet for å kjøpe. Husk å si opp abonnementer du ikke bruker lengre.
  • Prøv å la være å skrive ut ting du ikke trenger å skrive ut. Mye kan lagres digitalt på pc og mobil.
  • Gjør det til vane å legge ting på plass, og ha en fast plass til alle tingene dine, så du slipper å bruke tid og krefter på å lete.
  • Det er lettere å falle for fristelsen til å kjøpe ting du ikke trenger når du blir påvirket av reklame fra tv, web, posten, e-post etc. Bruk søppelfilter på e-posten, fest et klistremerke med ‘nei takk til reklame/gratisaviser’ på postkassa, bruk ad-block på sider du ikke ønsker å motta reklame fra på nettet. Slett ‘cookies’ i ny og ne. Bruker du web til å ‘strømme’ tv-kanaler kan du ofte slippe reklame helt ved å ‘spole’. Du kan også gjøre det til en vane å skru ned lyden eller bytte kanal under reklamepausene på tv, hvis du lett lar deg påvirke. Sosiale medier påvirker deg i større eller mindre grad til å skulle kjøpe ting. Bruk ad-block. Ta en pause fra sosiale medier i blant og bruk tiden til hobbier, meditasjon, turer, gode samtaler ansikt til ansikt.
  • Meld deg også av nyhetsbrev og kundeklubber som sender deg reklame på e-post og sms. Si “nei takk” når butikkene spør om du vil bli medlem. Ofte får du et velkomsttilbud som er for godt til å være sant. F.eks kan tilbudet gi deg gratis porto’, mens når du leser det med liten skrift, står det at dette kun gjelder ved kjøp over f.eks 500,-.
  • Ikke fall for fristelsen til å kjøpe ting på salg, med mindre du virkelig behøver det. Tenk over kjøpene dine og unngå impulssalg.
  • Si ‘nei takk’ når noen spør om du vil ha noe de har til overs, hvis dette er noe du ikke kommer til å benytte. Forklar gjerne at du prøver å unngå unødvendige ting i hjemmet. De fleste forstår det.
  • Det kan føles vondt å kaste, men godt å gi bort. Bruk Fretex eller andre sentraler til å levere brukbare klær og ting. Noen andre kan få nytte av dine overskuddsting.
  • Lær deg grunnleggende regnskap og ha et godt innsyn i egen økonomi. Å vite konkret hva du bruker penger på, kan ofte være en øyeåpner og hjelpe deg å spare.
  • Har du lyst til å bruke oppsparte penger, så bruk dem på gode opplevelser (kino, konserter, teater, reiser) eller god mat, fremfor ting.

Til dere gutter og jenter som fyller opp med ymse sminkeprodukter. Du har antageligvis liggende mange ting du aldri bruker. Be om å få en test av det du vil kjøpe før du kjøper det, så slipper du dyre bomkjøp. Be om å prøve det i butikken og gå hjem og se om produktet holder det det lover. Når det gjelder mengder av sminkeprodukter, kan du komme langt med lite.

Overdrevet shopping og ‘hoarding’.

hoarding

Overdrevet shopping er et stort problem i verden i våre dager, både på et globalt og personlig plan. Overforbruket vårt er skadelig for jorda vi bor på og shopping i store mengder er ikke noe som gir langvarig glede. Shoppingavhengighet er som andre avhengigheter. Man kjøper ting for å trøste seg selv for å unngå å føle nedstemthet eller underskudd. Hvis dette er tilfelle, så prøv dette: Når du får et ‘akutt’ behov for å shoppe, så still deg selv spørsmålet: Hva er det jeg egentlig trenger nå? Ofte er kjøpetrang et symptom på noe. Er det noen eller noe som sliter deg ut eller stresser deg? Er du sulten? Trenger du å hvile? Noen å snakke med? I stedet for å shoppe, så prøv å ta prat med en god venn om hvordan du har det. Plei deg selv. Ta deg tid til deg selv, ro og hvile. Øv deg på å gjøre ‘ingenting’ eller se på inspirerende ryddevideoer på Youtube. Ofte vil trangen til å kjøpe gå over av seg selv når man får dekket det behovet man egentlig har.

Når det gjelder det som på engelsk kalles ‘hoarding’ (eller ‘hamstring’ på norsk), er dette ofte et symptom på et bakenforliggende psykisk problem. Hoarding er en ekstrem variant av shoppeavhengighet. Mange av dem som er hoardere (folk som samler på alt mulig og fyller huset til randen av ting) har ofte opplevd noe traumatisk i fortida si. Dette mentale vakuumet som traumen har utløst, prøver de å fylle opp ved å samle på ting. I tillegg har disse menneskene ofte et problematisk forhold til andre mennesker, noe som gjør at ting blir viktigere enn menneskelige realsjoner. Problemet med ‘hoarding’ er at det ikke fungerer. Man fyller opp huset med mer og mer men det blir aldri nok. Er du en hoarder og ønsker hjelp, så søk profesjonell hjelp. Det finnes også selvhjelpvideoer på Youtube på dette problemet.

 

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Posted in Gjenbruk, Miljøvern, Tips og triks | Comments Off on Et ryddigere hjem

October 5th, 2016 by admin

Den absurde norske rovdyrpolitikken

ulv

Foto: Karine T. Knudsen@Titanica Art

Ulven i Norge:
I Norge får ulven skylden for sauetap. Realiteten viser at ulven kun står for 2% av sauetapene. Likevel bestemmer politikerne at vi må ta ut flere ulv. 2% er på landsgjennomsnitt og i noen områder tar ulven mer sau. Skader og ulykker (f.eks. sette seg fast i fjellet), parasittangrep, jurbetennelse og andre skader og infeksjoner som dyrene ikke får behandling for er hovedårsakene til døden av sauer og lam på beite. I stedet for å plaffe løs på ulven, er det ikke en idé å heller sette inn preventive tiltak som obligatorisk gjeting eller oppsetting av rovdyrsikre gjerder som faktisk fungerer hvis man setter dem opp ordentlig, slik de gjør i Sverige? Kilde.

Ulveflokker tar ikke sau:
I tillegg så fører den generelle nedplaffingen av ulv til flere streifedyr (flere ensomme ulver). Slike streifeulver er mye mer tilbøyelige til å angripe sau enn vilt (hjort, rådyr etc). Ulver som jakter i flokk angriper altså viltdyr i stedet for å gå løs på en saueflokk. Kilde.

Dumme sauer:
I Norge er det vanlig å brukes den dummeste sauerasen, ‘norsk hvit sau’ i motsetning til den gammelnorske villsauen som er lettere, de løper raskere, hopper høyere, og har instinktene sine i behold. Norsk hvit sau er en sauerase som er fullstendig talentløs når det gjelder å forsvare seg mot rovdyr. Den mangler flokkmentalitet, lammene har ingen spesiell tilknytning til mora, den er fullstendig blottet for årvåkenhet når det gjelder rovdyr. Den har rett og slett ‘glemt’ hvordan den skal oppføre seg. Kilde.

–

Hva loven sier om å slippe ut sau og lam alene i fjellet?
Når sauebønder slipper lam og sau ut på fjellet uten tilsyn, er dette et brudd på flere paragrafer i dyrevernloven. Her følger en liste:

§ 3. Generelt om behandling av dyr:
Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.

Å sette ut sau/lam i et område som er kjent for angrep av rovdyr er ikke å ‘beskytte mot fare for unødige påkjenninger og belastninger’.

§ 14. Særskilte forbud. Det er forbudt å:
a) utøve vold mot dyr,
b) hensette dyr i hjelpeløs tilstand,
c) ha seksuell omgang med eller foreta seksuelle handlinger med dyr, og
d) bruke levende dyr som fôr eller agn.

Punkt b) sier tydelig at det er forbudt å hensette dyr i hjelpeløs tilstand. Sau/lam på beite uten tilsyn er vel helt klart et brudd på denne loven?

§ 22. Generelle vilkår for hold av dyr. Dyr skal bare holdes hvis de kan tilpasse seg holdet på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Kongen kan gi nærmere forskrifter som begrenser eller forbyr hold av visse dyrearter, raser eller avlslinjer.

Det er, igjen, ikke dyrevelferdsmessig forsvarlig å etterlate husdyr til seg selv på fjellet alene.

§ 23. Dyrs levemiljø. Dyreholder skal sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd. Dyrs levemiljø skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel.

Levemiljøet (fjellet) skal bidra til trygghet (!) og trivsel. Et område hvor det både er fare for og vanlig at sau/lam ramler ned skrenter, pådrar seg infeksjoner og sykdom og er utsatt fra angrep fra rovdyr er ikke et levemiljø som bidrar til trygghet og trivsel.

§ 24. Tilsyn og stell. Dyreholder skal sikre at dyr får godt tilsyn og stell, herunder sikre at:
a) fôr, beite og vann er av god kvalitet, dekker dyrets behov for næring og væske og fremmer god helse og velferd. Dyr skal ikke tvangsfôres eller tvangsvannes, med mindre det skjer av dyrehelsemessig grunn,
b) dyr beskyttes mot skade, sykdom, parasitter og andre farer. Syke og skadde dyr skal gis forsvarlig behandling og avlives om nødvendig,

Jeg lurer på hvorfor ikke angrep fra rovdyr, fall, å sette seg fast, sykdom og infeksjoner går inn under ‘andre farer’?

Dette er altså fire paragrafer under norsk lov som bryter mot det som er vanlig praksis i norsk sauehold. Er det ikke på tide det settes inn tiltak?

Save

Save

Posted in Dyr, Miljøvern, Natur, Tips og triks | Comments Off on Den absurde norske rovdyrpolitikken

July 27th, 2016 by admin

Varme saueskinnsåler

Jeg fikk et gammelt saueskinn som svigerforeldrene mine hadde hatt i garasjen i flere tiår. Det bar preg av å ha ligget i en garasje, men det hadde ligget tørt og var stort sett i grei stand. For å gjøre jobben min enkel kastet jeg hele skinnet i vaskemaskinen på 40º ullvask. Brukte en liten dæsj vanlig vaskepulver. Da det var ferdig vasket, hang jeg det til tørk i sola på verandaen. Da det var tørt børstet jeg det godt med en hundebørste, slik at det ble fluffy og mykt igjen. Oppskriften på sålene er veldig enkel og kjapp. Disse sålene er ypperlige julegaver for folk i kalde strøk.

PS:
1) Dette er viktig! Når du klipper i skinnet, skal du ikke klippe som i et vanlig stoff. Du må legge saksa så langt “nedi ullen” at du ikke klipper av mer ullfibre enn nødvendig. Klipper du av ullfibrene, vil du snauklippe sålen din.
2) Hvis sålen sklir i skoen, så kan du lime den på en såle du har fra før.
3) Skoen vil bli trangere enn ved en vanlig såle. Vær obs på det. Kanskje du slipper ullsokker?

Save

Tags: , , , , , , , , , , , , ,
Posted in Diverse, Gjenbruk, Helse, Kunst og håndverk, Miljøvern, Nye poster | No Comments »

December 15th, 2012 by admin

Hjemmelaget grønnmyntete

Synes det er så koselig å lage og gi hjemmelagde julegaver. I år har jeg ikke laget så mange, men noen har det blitt. Dette er “hjemmelaget” grønnmyntete. Vi tørket ganske mye grønnmynte fra hagen i sommer, og den kom godt til nytte nå. Det er vel ikke lov å skrive “økologisk” med mindre den er Debio-godkjent, men det er kun brukt økologisk jord + akvarievann, så den er ganske økologisk selv om den ikke er godkjent av Debio. Og så lenge jeg ikke selger den, bør det gå greit. :)

Tags: , , , , , , , , , , , ,
Posted in Kunst og håndverk, Mat, Miljøvern, Natur | No Comments »

« Older Entries