Dette er resultatet av mitt livs første forsøk på gravering/preging av lær. Det er en hårspenne med keltisk mønster. Først overførte jeg mønsteret ved hjelp av blyantoverføring og så brukte jeg dremel til graveringen. Etterpå kuttet jeg ut biten og farget den med mørk brun spritfarge. Til slutt smørte jeg den med lærfett.
Det var et greit mønster å begynne med. Ikke altfor detaljert og tidkrevende.
Her er noen bilder fra nord-vest-siden av hagen fra sommeren 2012. Bildet av morelltreblomsten er fra mamma sin hage.
Første gangen jeg smakte mjødurtsaft var på Vikingmessa på Bronseplassen utenfor Kristiansand. Det var en oppfriskende opplevelse. Jeg har sett at det vokser mjødurt i nærheten av der vi bor, så en dag skal jeg ut og plukke med meg litt.
Denne oppskriften på Mjødurtsaft fant jeg på hjemmesida til Evenes Turlag:
160 g friske mjødurtblomster (el. 80 g tørkede blomster) Bruk ca halparten uutsprugne blomster og halvparten i blomst, ellers blir smaken for sterk. Bruk også bare selve blomsten, ikke bladene.
1 liter vann
1 kg farin
saft av 1 sitron
2-3 g sitronsyre
Kok opp blomstene i vannet, ta gryta av plata og la den stå til avkjøling. Sil safta fra blomstene.
I en stålkasserolle koker du igjen opp safta sammen med sukkeret, sitronsafta og sitronsyra. Hell på flaske. Avkjøl og sett i kjøleskap eller kaldt rom i ca. en uke. Safta kan nå fortynnes etter behag til drikke.
I kjøleskapet er vel holdbarheten på utvannet saft omtrent som melk.
Friske el. tørre blad av mjødurt kan også brukes til te.
Lagde en armbeskytter for et par år siden, men den var for tynn, noe som førte til fine piskemerker på armen hvis buestrengen traff litt feil. Nå har jeg laget en ny i tykt lær. Jeg kuttet den ut, farget den med spritfarge, først mørk brun og så i rødt etterpå. Synes fargen på armbeskytteren ble veldig fin. Den brune fargen med litt varm rødtone i er den fineste lærfargen jeg vet om.
I tillegg til armbeskytteren har jeg nå farget pilkoggeret i en litt rødlig farge, slik at den ble mer lik armbeskytteren.
Tusen takk til min gode venn, Even, for deling av kunnskap, utlån av verktøy og de fine lærfargene. Hadde ikke fått så bra resultat uten din hjelp. :)
Jeg fant denne oppskriften på hjemmelaget neslevann (plantenæring) på nrk.no så i stedet for å røske vekk alle brenneslene, kan du bruke den til noe fornuftig (først).
Foto: PublicDomainPictures @ Pixabay
Brennesler kan også bli nyttig gjødsel og styrkemiddel for roser og stauder. Det er ikke vanskelig å lage, men det lukter ikke særlig godt. Nesler, løst i vann, blir et næringsrikt og miljøvennlig gjødselvann til plantene.
Nesle er nitrogenrikt og inneholder fosfor, kalium, kalsium, magnesium og svovel som plantene trenger for å vokse og trives.
* Høst nesler og legg dem i en stor bøtte.
* Unge planter har høyest næringsinnhold.
* 1 kilo nesler til 10 liter vann.
* Legg et lokk over og vent i 14 dager.
* Rør om i dunken av og til.
* Etter noen dager vil neslevannet begynne å lukte vondt.
* Sil neslene fra.
Neslegjødsel skal ikke brukes ufortynnet, men blandes ut i forholdet 1:10, én del neslevann til ti deler vann i en vannkanne og du er klar for å mate hagen og verandakasser.
Bedre gjødsel får du ikke. Plages du av lukta kan du putte en neve jord oppi dunken. Erfaring viser at det demper gjæringslukta.
Her er en oppskrift på naturlig smertestillende, hentet rett fra naturen.
Foto: Bernie @ Wikipedia
Barken fra seljetrær inneholder et stoff som kalles salicylsyre. Dette er den opprinnelige og naturlige formen for salicylsyre, i motsetning til acetylsalisylsyre, som er den syntetiske virkemiddelet i smertestillende tabletter. Salicylsyren i seljebarken har mindre bivirkninger enn syntetisk acetylsalicylsyre. Acetylsalicylsyren, som finnes i smertestillende tabletter, øker blødningstendensen og kan føre til blødende magesår og magekatarr ved vedvarende bruk. Seljebark har ingen av disse bivirkningene. Men seljebarken har både den smertestillende og betennelsesdempende virkningen som salicylsyre. Den virker også febernedsenkende, mot revmatisme og lokalt astringerende (sammentrekkende).
Oppskrift:
“Barken høstes om våren når sevja går, barken fra grener og unge trær snittes med kniv og barken vires løs. Barken kan brukes frisk eller tørket. 20 gram tørket seljebark eller 40 gram frisk seljebark småkoker i ¾ liter vann i 30 minutter dvs til det er kokt inn til ½ liter. Denne halvliteren drikkes fordelt på 3- 4 doser utover dagen. Oppbevart i kjøleskap holder avkoket av seljebark seg i 2 til 3 dager.”
Seljetreet er det treet som får “gåsunger” om våren.
Kilder:
http://www.dinside.no/346017/selje-naturlig-smertestillende
http://snl.no/salicylsyre
Foto: Starbright@Pixabay
Å vite forskjellen på ekte og uekte sølv kan være en stor fordel. Ofte er det særdeles viktig å vite forskjellen hvis du ønsker å kjøpe sølv på f.eks eBay eller andre nettsteder. I denne bloggposten har jeg skrevet litt om sølv og laget en oversikt over de vanligste betegnelsene.
Sterlingsølv
(sterling silver eller 925 silver, på engelsk)
I Norge og de fleste andre industriland stemples sølvet med 925, for å ha en klar standard på hvor rent sølvet er. At noe er stemplet med 925, betyr at det er minst 92,5 % rent sølv og 7,5% kobber eller andre metaller (eller 925 deler sølv og 75 deler andre metaller). Både gull- og sølvmynter ble tidligere brukt som betalingsmiddel i de fleste land, og sterling-mynten som var 1 penny bestod av 92,5% sølv. Derfor kalles også 925-sølv for sterlingsølv. Hvis du har en slik gammel sterling-mynt, kan du ofte se at den er ujevn i kantene. Grunnen til dette er at eieren ofte kuttet av av små biter av den før de brukte den. Man kunne likevel finne ut av denne svindelen ved å veie mynten.
Det er vanskelig å lage smykker i 100% sølv, fordi rent sølv er veldig mykt og lett å bøye/ødelegge. Bestikk og vanlige bruksgjenstander består oftest av 830-sølv (= 83% sølv + 17% annet metall).
Sølvplett
(silver filled, på engelsk)
Sølvplett er en gjenstand, laget av tinn, messing eller kobber, som har en hinne av sterlingsølv på utsiden. I Norge er det en viss standard på hva som kan kalles sølvplett. Et veldig tynt lag med sølv, får ikke kalles sølvplett. Når sølvlaget er veldig tynt, vil det lett slites av. Norsk standard for sølvplett er slik: Når det gjelder f.eks bestikk, skal et sett på 24 deler bestå av minst 40 gram sølv. Det normale er at det blir brukt 60 gram på 24 spisedeler.
Nysølv
(Nickel silver, German silver,Argentan, new silver, nickel brass, albata, eller alpacca, på engelsk)
Nysølv er et misvisende navn. I nysølv finnes det ikke noe ekte sølv. Nysølv er en legering som består av 10-35% sink, 5-45%nikkel og 45-80% kobber. Legeringen kan også være tilsatt aluminium. Fordelen med nysølv er at man slipper å pusse det. Men særlig verdifullt er det ikke. Hvis det også står “60 GR” på nysølvet (som f.eks på låsen til en bunadveske), betyr det at nysølvet er plettet med 60 gram ekte sølv.
http://www.auktion-antik.dk/antik/soelv.html
http://www.xn--slv-0na.com/soelv/soelvstempler.aspx
Her er mitt første forsøk på å lage fjærøredobber. Jeg brukte noen fjær som jeg tror er to forskjellige hanenakker. Ellers brukte jeg tynn forsølvet smykketråd og ørekroker i sterlingsølv.
Jeg har lyst til å finne rav på en strand i Danmark. Rav som jeg kan polere og bruke til smykker til f.eks vikingdrakt. Jeg har nå lest litt om hvordan man finner rav, og samlet litt informasjon her.
Hva er rav?
Rav er gammel harpiks, omtrent 30-50 millioner år gammel. De fleste ser for seg gul rav, men det kan også ha andre farger som sort, rødt og hvitt før det er slipt. Man kan oppleve å finne insekter inni ravklumpene. Fordi rav er gammel harpiks, har det en lav vekt. Hvis du sammenlikner en ravklump med en sten på samme størrelse, vil du kjenne at ravklumpen er mye lettere. Klinker man ravbiten mot tennene, vil det ikke få like hard klang som stener gjør. Gnir man ravbiten mot ermet og fører det opp mot et hårstrå, vil håret tiltrekkes mot ravbiten. Rav føles varmere enn sten, og det vil flyte opp hvis du putter det i bad med konsentrert saltvann. Det ravet man finner i Danmark kalles Baltisk rav.
Når kan man finne rav?
Rav ligger ofte i små lommer på havbunnen, så det er størst sjanse for å finne rav etter en stor storm, gjerne med vind fra sør-vestlig retning, når bølgene har virvlet opp ravet fra havbunnen og bølgene skyver det opp mot stranden. Siden de største stormene ofte kommer om høsten og vinteren, er det lettest å finne rav på den årstiden.
Hvor finner man rav?
Selv om man kan finne rav rundt hele Danmark, finner man oftest rav på vestkysten. Grunnen til dette er at her er det mye vind og store bølger som gjør at rav skylles inn på stranden. Rav ligger ikke mellom stener, men mellom andre ting som har blitt skylt inn på stranden som har samme vekt, f.eks gamle trebiter, sjøstjerner, død fisk, sandormer, børstemark og tang. Dette laget kalles et “ravpindelag” på dansk. Børstemark og sandorm er en delikatesse for havfugler som vil samles rundt disse ravpindelagene. På den måten kan fuglene navigere ut ravområder for deg. Det kan være lurt å stå opp tidlig og samle inn rav før det når helt inntil stranden og den blir fylt av andre ravjegere.
Hva trenger man for å finne rav?
Ravjegere bruker ofte vadere, slik at de kan vandre utover stranden. De har med seg poser eller nett som de samler ravbitene i.
NB!
Hvis du beveger deg ut mot havet, så undersøk tidspunktene for flo og fjære.
Pass på at du kommer deg tilbake i god tid før havet stiger igjen.
Her kan du lese en god historie om dame som er betatt av ravjakt:
http://www.information.dk/202347
Kilder:
http://www.ravsliberen.dk/index.php?option=com_content&task=view&id=18&Itemid=28
http://www.naturstyrelsen.dk/Naturoplevelser/Beskrivelser/Hovedstaden/Tisvilde/Rav.htm
http://www.ravsiden.dk/27390925
http://www.visitdenmark.dk/danmark/da-dk/menu/turist/inspiration/aktivferie/natur/ravjagt-i-danmark.htm
http://www.information.dk/202347
Vi er helt avhengig av bestøvningsjobben bier og humler gjør i matproduksjonen vår. Opp mot 30 prosent av den maten vi spiser er direkte eller indirekte avhengig av bestøvningen som bier gjør. Uten bier og humler har vi et problem. I de senere årene har vi sett en massiv nedgang i bestanden av både bier og humler. Først trodde forskere at den massive biedøden var forårsaket av et virus og en parasitt. Nå har de funnet ut at den virkelige årsaken er sprøytemidler (Clothianidin og Imidacloprid): Use of Common Pesticide, Imidacloprid, Linked to Bee Colony Collapse
Har du lyst til å hjelpe biene?
1. Plant noen bievennlige blomster og urter i hagen. Bier og sommerfugler foretrekker enkle blomster. Dette fordi nektar og pollen ikke er skjult av en mengde kronblader. Eksempler på bievennlige blomster: krypende sedum, tagetes, blomkarse, georginer, cosmos-blomster, hvit ryllik, solsikke, asters, løvetann, blomstrende urter (salvie, mynte, timian, koriander, dill) hestemynte, isop, edderkoppblomst (Cleome), valmuer, kornblomst, bokhvete, ringblomst, agurkurt, og honningurt.
2. Ugress kan være en fin ting!
3. Ikke bruk kjemikalier og pesticider til å behandle gresset eller hagen. Dette er ren gift for biene.
4. Kjøp rå honning lokalt!
5. Bier er tørste. Sett ut en skål med frisk vann utenfor hjemmet ditt.
6. Kjøp kortreist mat fra et økologisk gårdbruk du kjenner.
7. Lær hvordan bli en bærekraftig birøker.
8. Forstå at bier er vennlige vesener.
9. Del løsninger med andre i ditt nærmiljø.
10. Fortell fylkesmannen i ditt fylke hva du tenker.
(Kilde: http://spirituellfilm.no/filmer/120128-queen-of-the-sun.html)
Og mens vi er inne på humler og bier. Her er Øystein Sunde sin fantastiske banjoversjon av Humlens Flukt:
http://www.youtube.com/watch?v=ig8V_XNMUUk