Titanica Art & Photography

Archive for the ‘Hage’ Category

May 19th, 2019 by admin

Når livet gir deg sitroner – plant et tre?

Av og til kommer jeg inn i sånn “kan jeg plante dette-modus”, og det betyr at jeg har lyst til å så alt jeg kommer over av frø og steiner. Jeg tenkte at jeg skulle prøve å få opp et sitrontre fra et frø. Jeg liker ikke å måtte gjøre ting to ganger, så før jeg begynte, sjekket jeg om noen på YouTube hadde klart det.

Det viste seg at det er særdeles viktig å skrelle frøene før man planter dem. Sitronfrø har et ganske robust skall som skal hindre at frøet tar skade, og hvis man planter frøet slik det er, så tar det år og dag før frøet vil spire. Så metoden jeg brukte er slik:

Bruk en (økologisk) moden og stor sitron.

Skjær forsiktig rundt skallet med en kniv, og så skrell sitronen som om den var en appelsin.

Plukk bitene fra hverandre og hold dem opp mot lyset. Da vil du kunne se steinene/frøene.

Bruk en skarp kniv og skjær frøene forsiktig ut uten å skade frøene.

Tørk av frøene med en serviett eller litt tørkepapir. De er nemlig ganske slimete.

Bruk f.eks neglene og skrap av det hvite øverste laget av frøet. Det er lettest om du holder frøet i tørkepapir og med den spisse enden opp. Der lager du en rift med neglen og drar forsiktig av skallet.

Etter at frøene er avskallet, legger du dem mellom to lag av tørkepapir, tar vann på papiret (nesten så det renner) og så legger du denne flate “pakka” inn i en ziplock-pose, eller annen form for tett plast.

  1. Legg dette mørkt og varmt i ei uke. Her lå frøene på varmekablene på badet under et håndkle.

Etter ei uke skal frøene ha begynt å spire. Hos meg var det stor forskjell i spireprosessen. Det ene frøet var så vidt begynt å spire, mens det største frøet hadde fått en spire på nesten 2 cm. Jeg plantet frøene, to stk frø pr. potte i lett og fin såjord. Det frøet som hadde den største spiren vokste veldig fort og ble kraftig. Så hvis du skal velge ut noen av spirene, så velg de som er størst og har kommet lengst.

Om det blir noen trær av disse vekstene vil tida vise. Men det er spennende å se hva det blir til, og bare det å se hvor store spirene hadde kommet på kun en uke var ganske forbløffende. Jeg beklager at kvaliteten på bildene ikke er den beste. Jeg brukte mobilkamera – mest for dokumenteringen sin skyld.
Neste gang blir det kanskje planting av appelsintrær :)

Oppdatering! Mange av frøene spirte bra og jeg har delt ut planter til venner og familie. Dette beholdt jeg selv, og det er pr. oktober i år blitt ca. 30 cm høyt.

April 5th, 2019 by admin

Rød fluesopp

Da jeg var liten lærte jeg at fluesopper var forferdelig giftige, og at jeg kunne dø bare jeg tok på den og slikket på fingeren. Dette er delvis sant. Når det gjelder rød fluesopp (lat. Amanita Muscaria) så er faktisk ikke denne soppen noe spesielt giftig. I rå tilstand kan den fremkalle oppkast, kvalme og vondt i magen. I tørket tilstand, derimot, har den blitt brukt som medisinplante i tusenvis av år. Men det skal nevnes at rød fluesopp kan gi hallusinasjoner, og den SKAL behandles med forsiktighet og respekt! Å begynne å innta tørket fluesopp alene uten å inneha kunnskap, vil jeg fraråde på det sterkeste. Det har aldri vært påvist dødsfall eller liknende i forbindelse med inntatt rød fluesopp.

Rød fluesopp må ikke forveksles med sine ganske så brutale fettere: Grønn og hvit fluesopp er ekstremt giftige, og er som oftest dødelige ved inntak uten behandling. Mennesker som er forgiftet på grønn og hvit fluesopp må ofte i dialyse (blodrensing) daglig livet ut for å overleve.

Tilbake til vår kjære Amanita Muscaria. Tørket rød fluesopp er blitt brukt mot ymse plager, som alt fra kreftbehandling til andre fysiske og også psykiske/emosjonelle/mentale lidelser som angst, depresjon, stress, søvnproblemer etc. Hos urbefolkninger er soppen ofte en utbredt medisinplante, mens i industrialiserte områder har den blitt brukt av mindre kretser som et hallusinogen, det vil si at det er psykoaktivt og kan gi hallusinasjoner og forandre sanseinntrykk. Den kan gi deg et dypdykk inn i deg selv og gi deg veiledning og guiding. 

Rød fluesopp vokser ofte i symbiose med gran og bjørk, og det er dermed ganske vanlig å få øye på den i nærheten av disse trærne.

Neste gang du ser en rød fluesopp, så vær snill og huske på de medisinske egenskapene den har, og la den være. Den, som det meste annet, fortjener å leve.

August 5th, 2016 by admin

Gresskar og pollinering

Etter Halloween i fjor var jeg så ‘lur’ at jeg puttet hele gresskaret ned i plantekassa på verandaen, fordi jeg tenkte at det ville bli god kompost. Det ble veldig god kompost av det! Problemet var at flere av frøene som befant seg inni gresskaret overlevde vinteren og bestemte seg for at de ville bli nye gresskar. Jeg hadde selv planlagt litt annerledes, og hvitløken som stod i plantekassa fikk problemer med å få nok lys da bladene på gresskarplantene begynte å ta overhånd. Jeg flyttet hvitløkene og lot gresskarplantene stå. Siden jeg aldri tidligere har hatt gresskar, er jeg veldig spent på om det faktisk vil komme gresskar på planten.

Jeg leste et sted at det kun er hunnblomsten som utvikler seg til gresskar, og at hun trenger hjelp fra hannblomsten for at det skal skje. Inni hannblomsten står det en ‘stilk’ som er full av pollen, og det er meningen at insekter skal gå på denne og så sette seg i jenteblomsten. Problemet her var at det kun kom hannblomster frem til i går. Da fikk jeg øye på en hunnblomst! Nå skal jeg følge godt med fremover og se om det kommer insekter på blomstene. Ellers er det mulig blomstene trenger litt menneskelig hjelp til dette. :)

Som du ser på bildene over, så har hunnblomsten en klump på stilken. Inni den sitter en ‘livmor’, og det er denne livmoren som utvikler seg til gresskar når den har blitt pollinert. Hannblomsten, til høyre, har ingen slik klump på stilken. Gresskarene våre står i en trippel pallekarm som også fungerer som en komposthaug. I vår kompost putter vi matavfall, askeavfall, kaffegrut, bladavfall. Gresskar skal stå i sol, for å unngå meldugg.

Noen generelle råd om gresskarplanting (det er mange jeg ikke har fulgt):
*
Gresskarfrø skal svelle i vann over natten før de plantes.
* Gresskar bør ikke sås før fare for nattefrost er over.
* Gresskar trives veldig godt i komposthauger.
* Gresskar vokser relativt raskt og trenger god jord og mye tilgang på vann i tørre perioder.
* Gresskar blir store og bør derfor stå på et sted det er god plass.

Her er en fin engelsk artikkel om gresskarplanting.

Save

Save

Save

February 14th, 2014 by admin

Den nasjonale fugletellingen 25. – 26. januar 2014

Den norske nasjonale fugletellingen for 2014 foregikk 25. – 26. januar 2014. Denne fugletellingen er viktig for at ornitologene skal få en oversikt over hva slags fugler som finnes hvor i landet og kan gi en pekepinn på om truede fuglearter. Vi har satt opp en matstasjon på verandaen og matet gjennom hele vinteren, spesielt etter at frosten og snøen kom.

Her er en liten filmsnutt fra fugletellingshelgen:

Følgende fugler ble observert:
svarttrost, flaggspett (i treet), skogsdue/ringdue, kjøttmeis, blåmeis, dompap, grønnfink, gråspurv, gråmåke, skjære, rødstrupe – og naboens svartelistet katt.

Mer informasjon om registreringen vår kan finnes på Norsk Ornitologisk Forening sin hjemmeside/Miljølære. Alle som vil kan delta, og det er helt gratis.

Mat som fuglene tåler: meiseboller, havrenek, solsikkefrø, tørket/rå frukt, nøtter/mandler, usaltet kjøtt/fett, brødsmuler/skalker, kakesmuler, frokostblanding, delfiafett, dadler, fiken, epler, kiwi, middagsrester uten salt/krydder.

November 10th, 2013 by admin

Blomsterløker i lag

Her er en liten oppskrift på hvordan man kan plante blomsterløker i lag. Ved å plante i lag så vil bedet eller krukken stå i blomst fra tidlig vår og til utpå sommeren. Løker som er plantet trenger ikke å stå ute om vinteren, men de må stå kjølig for å få den naturlige dvaleperioden de trenger for å utvikle røtter.

Pass på at løkens “tupp” peker oppover når den plantes. Løk som er plantet i krukker bør ikke stå ute i frost over veldig lang tid. Da er det bedre å ha dem inne i en kald kjeller eller i ei bu. Husk å bruke frostsikre krukker med dreneringshull i bunnen.

Hvis du skal plante i potte, så bruk pukk eller lecakuler i bunnen for å få god drenering. Blomsterløker trives i litt løs jord. Husk å vanne godt etter at løkene er plantet.

February 5th, 2013 by admin

Hostafrø

Jeg sådde hostafrø for noen uker siden. Snille Gry Heidi sendte meg rett før jul, og endelig fikk jeg plantet dem. Jeg var veldig i tvil om det ville bli noe spiring. Frøene er så små og delikate at jeg var hele tiden redd for å gjøre noe galt. Men jeg gjorde som Gry Heidi sa. Jeg plantet dem i god jord og med lokk på for å hindre uttørking og plasserte dem på varmekablene på badgulvet. De fikk faktisk økologisk jord (fra Randesund Planteskole). I dag, mens jeg satt på do, løftet jeg av lokket og da fikk jeg øye på spiring. :) Jeg antar man bare må være litt tålmodig med hostafrø.

Ta en titt på de spennende blomstene og plantene til Gry Heidi!

 

August 31st, 2012 by admin

Norske butikker for hagedamsutstyr

Hagedambutikker i Norge
Norkoi
(butikk og nettbutikk) Grimstad
Hagedammen (nettbutikk og “butikkbesøk etter avtale”) Stord
Koi.no (nettbutikk)
Aquaworld (nettbutikk og butikk) Vinterbro
Bristols.no (nettbutikk, lager)  Fredrikstad
Oase Fontener (nettbutikk, lager) Stavanger
Tropex (nettbutikk, lager) Frogn

Inspirasjon til japanske hager og karpedammer
* Seiwa-en, the Japanese Garden (Youtube-video)
* Portland Japanese Garden (Virtual Tour)
* George and Sakaye Aratani Japanese Garden 1 (virtual tour)
* George and Sakaye Aratani Japanese Garden 2 (virtual tour)
* George and Sakaye Aratani Japanese Garden 3 (virtual tour)
* William Corey Japanese Garden (bildegalleri)
* Gallery of Japanese Zen Gardens, Kyoto by Frantisek Staud (bildegalleri)

August 12th, 2012 by admin

Mjødurtsaft

Første gangen jeg smakte mjødurtsaft var på Vikingmessa på Bronseplassen utenfor Kristiansand. Det var en oppfriskende opplevelse. Jeg har sett at det vokser mjødurt i nærheten av der vi bor, så en dag skal jeg ut og plukke med meg litt.

Denne oppskriften på Mjødurtsaft fant jeg på hjemmesida til Evenes Turlag:
160 g friske mjødurtblomster (el. 80 g tørkede blomster) Bruk ca halparten uutsprugne blomster og halvparten i blomst, ellers blir smaken for sterk. Bruk også bare selve blomsten, ikke bladene.
1 liter vann
1 kg farin
saft av 1 sitron
2-3 g sitronsyre

Kok opp blomstene i vannet, ta gryta av plata og la den stå til avkjøling. Sil safta fra blomstene.
I en stålkasserolle koker du igjen opp safta sammen med sukkeret, sitronsafta og sitronsyra. Hell på flaske.  Avkjøl og sett i kjøleskap eller kaldt rom i ca. en uke. Safta kan nå fortynnes etter behag til drikke.
I kjøleskapet er vel holdbarheten på utvannet saft omtrent som melk.
Friske el. tørre blad av mjødurt kan også brukes til te.

June 24th, 2012 by admin

Plantenæring av brennesler

Jeg fant denne oppskriften på hjemmelaget neslevann (plantenæring) på nrk.no så i stedet for å røske vekk alle brenneslene, kan du bruke den til noe fornuftig (først).

Foto: PublicDomainPictures @ Pixabay

Brennesler kan også bli nyttig gjødsel og styrkemiddel for roser og stauder. Det er ikke vanskelig å lage, men det lukter ikke særlig godt. Nesler, løst i vann, blir et næringsrikt og miljøvennlig gjødselvann til plantene.

Nesle er nitrogenrikt og inneholder fosfor, kalium, kalsium, magnesium og svovel som plantene trenger for å vokse og trives.

* Høst nesler og legg dem i en stor bøtte.
* Unge planter har høyest næringsinnhold.
* 1 kilo nesler til 10 liter vann.
* Legg et lokk over og vent i 14 dager.
* Rør om i dunken av og til.
* Etter noen dager vil neslevannet begynne å lukte vondt.
* Sil neslene fra.

Neslegjødsel skal ikke brukes ufortynnet, men blandes ut i forholdet 1:10, én del neslevann til ti deler vann i en vannkanne og du er klar for å mate hagen og verandakasser.

Bedre gjødsel får du ikke. Plages du av lukta kan du putte en neve jord oppi dunken. Erfaring viser at det demper gjæringslukta.

Save

Save

Save

Save

Save

June 20th, 2012 by admin

Naturlig smertestillende

Her er en oppskrift på naturlig smertestillende, hentet rett fra naturen.

Foto: Bernie @ Wikipedia

Barken fra seljetrær inneholder et stoff som kalles salicylsyre. Dette er den opprinnelige og naturlige formen for salicylsyre, i motsetning til acetylsalisylsyre, som er den syntetiske virkemiddelet i smertestillende tabletter. Salicylsyren i seljebarken har mindre bivirkninger enn syntetisk acetylsalicylsyre. Acetylsalicylsyren, som finnes i smertestillende tabletter, øker blødningstendensen og kan føre til blødende magesår og magekatarr ved vedvarende bruk. Seljebark har ingen av disse bivirkningene. Men seljebarken har både den smertestillende og betennelsesdempende virkningen som salicylsyre. Den virker også febernedsenkende, mot revmatisme og lokalt astringerende (sammentrekkende).

Oppskrift:
“Barken høstes om våren når sevja går, barken fra grener og unge trær snittes med kniv og barken vires løs. Barken kan brukes frisk eller tørket. 20 gram tørket seljebark eller 40 gram frisk seljebark småkoker i ¾ liter vann i 30 minutter dvs til det er kokt inn til ½ liter. Denne halvliteren drikkes fordelt på 3- 4 doser utover dagen. Oppbevart i kjøleskap holder avkoket av seljebark seg i 2 til 3 dager.”

Seljetreet er det treet som får “gåsunger” om våren.

Kilder:
http://www.dinside.no/346017/selje-naturlig-smertestillende
http://snl.no/salicylsyre

Save

Save