Brikkevevsbånd til vikingdrakt. Jeg har tenkt å bruke det på selekjolen, både langs den øvre kanten og helt nederst. Så har jeg tenkt å veve et belte i samme mønster men som er litt bredere til å ha som belte. Selekjolen blir rød, som stoffet på bildet. Tenker det blir pent. :)
Jeg ønsket meg en vev jeg kunne bruke til brikkevevingen min. Jeg hadde noen klare betingelser for hvordan veven skulle se ut for å gjøre den mest funksjonell. Det første var at den skulle gå oppover, det vil si at jeg vever fra meg og opp i høyden, slik at hendene kan ligge lavt og at det likevel blir plass til kortene. Den skulle være såpass bred at jeg kan ha den på fanget uten at den kanter, noe som også gjør at jeg kan veve brede bånd og små tepper. Den skulle også ha flere “trinser” som jeg kan feste vevtrådene rundt og et slags feste som endetrådene kan festes i.
Etter endel ingeniørarbeid, skissering, saging, snekring og hamring var den ferdig:
Jeg fant denne oppskriften på denne bloggen og fikk lyst til å prøve meg. Det var en utfordring å sy i det glatte stoffet, men en haug av knappenåler hjalp godt til å holde det på plass. Jeg har lyst til å sy flere, men det får bli en stund til. Kleshengeren, som tilfeldigvis er i samme stoff og farge, kjøpte jeg på Fretex.
Slik ble resultatet.
Dette er mitt første forsøk på å lage såper ved å kombinere farger. Jeg brukte hvit såpemasse og sort/kullsåpe. De dufter appelsin/kanel. En behagelig lukt som passer året rundt. Jeg brukte en melkekartong som form. Var uheldig med en lekkasje, så neste gang må jeg sikre den litt bedre. Jeg hadde nemlig bare brukt tape til å tette kartongtuten. For å gi såpene bølgeform, brukte jeg en såpekutter i stål og tre, som også kan brukes til andre ting, f.eks i matlaging, til kutting av puddinger, gelé, ost osv.
Jeg har også kjøpt endel silikonformer, som de hevder også kan brukes til kaker, men det vil jeg ikke gjøre. Jeg prøvde nemlig å ha en slik form i stekeovnen. Etter noen minutter luktet det kjemisk og rart, så det er helt klart at det kommer avgasser av slike former.
Jeg digger å gå på bruktbutikker. Det føles som en spennende skattejakt hver gang jeg besøker en gjenbruks-/ resirkuleringsbutikk . Noen ganger finner jeg lite, mens andre ganger finner jeg fantastiske kule ting. Blant skattene mine har jeg funnet klær, sko, fotorammer, lamper, lysestaker, kjøkkenredskaper, duker etc.
Her er noe av det jeg har funnet:
Jeg sjekker ofte finn.no sine gi bort-annonser, fordi jeg synes det er spennende å se hva folk ønsker å gi bort. Jeg hadde ønsket meg et piano siden vi flyttet inn i hus. Jeg vokste opp med foreldrene mine sitt piano. Siden jeg var for utålmodig til å lære å spille av andre, ble det til at jeg satt og fant ut av ting på egen hånd. Både storesøster og pappa er flinke til å spille piano.
Det er mange som gir bort pianoer på finn.no og det er mange pianoer som ikke er verdt noenting. En av grunnene til det er at de ikke holder seg stabile, så man kan stemme dem og risikere at de faller ned rett etterpå.
En dag dukket det perfekte pianoet opp. En familie på andre siden av byen ønsket å kvitte seg med et Julius Blüthner piano pga oppussing av huset. Jeg falt for pianoet med en gang og ringte og sa jeg var interessert. Samme kveld kjørte pappa og jeg avsted for å se på det, og det svarte til alle forventningene. Det har en klang som i et gammelt honky tonk piano som lett fyller hele stua med lyd. I tillegg er det vakkert møbel. Bestefaren til han som hadde eid det pleide å spille piano på stumfilmene på kinoen i gamle dager.
Siden kjæresten min jobber på Bring Express, et logistikkfirma, kjenner han sjåfører med både flyttebiler, muskler og et sprudlende humør. Pianoet veier omtrent 300 kilo, så det er et ganske tungt flyttelass. :)
Takk til Salam, Bader, Nasser og Amir! :)
Pianoet ankom trygt og det ble stemt to ganger før jul. Jeg har hatt mye glede av det til nå og kommer nok til å ha mye glede av det i årene som kommer.
I don’t know what these are originally called, but I wanted to make a cap, like the maids used to wear back in the days. My fluffy silent dog willingly performed as model this time. He’s so easy to work with!
The cap is made from some scrap fabric from a thin curtain. It’s quite easy to make. The cap is made by sewing two circular pieces (60 cm in diameter) together and then turned inside out (be sure skip about 10 cm to be able to turn it inside out). Then I sewed two seams to make a “tube” for the elastic band about 5 cm from the outside seam. Should fit most adult people. :) I’d make it smaller for a child.
Tea light candle holders
I found the recipe for these sweet tea light candle holders in a blog somewhere, but I made my own twist to it. I got six very nice glasses from my mother, as she didn’t need them. The paper is laser printed sheet music, which were then put in a “coffee bath” to get the nice vintage colour. When they had dried up, I used a pattern scissor (asymmetric pattern) to cut out the paper and then I used an ink pad for making the edges brown and “weary”. The band is plain hemp cord. I also have red silk cord for using the candle holders for Christmas. I love to make things out of stuff lying around at home. It also helps saving money and the environment. :)
I really wanted to make my own pantaloons. One day I spent almost two whole hours at a secondhand shop (Fretex in Norway) I found a lot of treasures, among them a very nice and very wide skirt. I decided to try to make pantaloons out of the it, and this is how it turned out. The method I used is very simple:
I cut from the bottom of the skirt up to where I wanted the crotch (don’t cut too far up, as you need much space for your butt. :)). I then sewed it together. There is a rubber band in the waist. I thought about having rubber bans around the legs as well but my mother showed me how to first sew with lengthy stitches, and then pull the thread afterwards so that it gets the wrinkled effect. Don’t pull it too hard as you want room for your feet to go through.
Foto: Karine T. Knudsen/Titanica Art
My “mother-in-law” gave me an old leather pouffe, because she was going to throw it away anyway. The leather was rather rotten, but I managed to get some leather pieces out of it that could be used, so I started to sew a quiver for my arrows. My boyfriend liked it so much that I decided to give it to him, as archery is one of his interests. I thought about making some decoration on it, but it stinks so much when burning into leather, and the leather is so dark, that I skipped it. I’ve never tried carving leather, so I have no idea how people do it.
Anyway, this is how it turned out.